Flyktninghjelpen måtte kutte 187 ansatte: – Ikke alle har opplevd prosessen som rettferdig

– Det siste året har vært svært utfordrende for de ansatte, sier Benedicte Bakkeskau, tidligere leder av den lokale klubben til Norsk Tjenestemannslag (NTL). Bakkeskau gikk over i ny rolle som forbundssekretær i NTL fra 1. oktober i år.

Flyktninghjelpen har sagt opp 187 ansatte og kuttet totalt 175 millioner kroner, slik Panorama skrev om sist uke. Hovedårsaken er USAID-kuttene, som utgjorde rundt 20 prosent av Flyktninghjelpens totale inntekter.

Kuttet i år kom etter en tøff nedbemanningsrunde i fjor, påpeker Bakkeskau.

– Mange var allerede preget av fjorårets omstillingsprosess og nedbemanningen som fant sted høsten 2024. Det kom derfor som en ekstra belastning at det skulle gjennomføres ytterligere kutt så kort tid etter, sier hun. 

147 har mistet jobben ved organisasjonens hovedkontor og regionkontorer. I tillegg ble 40 tidsbestemte kontrakter ikke forlenget. 

I tillegg er flere prosjektstillinger ved landkontorene også kuttet som følge av at Flyktninghjelpen har måttet stoppe nødhjelpsarbeid i nesten 20 land etter at USA-kuttene ble kjent i januar. Det er tidenes største nedbemanning for Flyktninghjelpen.

Organisasjonen har blant annet måttet stenge ned kontorene sine i Burkina Faso som følge av de omfattende kuttene.

– Preget av stor usikkerhet

– NTL har hatt forståelse for at organisasjonen har måttet tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet, særlig etter de omfattende kuttene i midler fra USA. Samtidig har det vært tydelig at mange ansatte har opplevd perioden som slitsom og preget av stor usikkerhet, sier Bakkeskau.

Hun sier at NTL opplever at både Flyktninghjelpens ledelse og fagforeningene har lagt ned en betydelig innsats.

– Vi har samarbeidet tett med ledelsen for å bidra til at det legges til rette for en god prosess for alle berørte. Dette har også blitt anerkjent av ledelsen, både underveis og i etterkant av prosessen, sier Bakkeskau og fortsetter:

– Likevel er det viktig å erkjenne at ikke alle berørte har opplevd prosessen som rettferdig, og det må vi ta på alvor.

– Det er viktig at organisasjonen tar med seg disse erfaringene og lærer av dem, slik at fremtidige prosesser kan bli enda bedre og mer tillitsvekkende.

Påvirker store deler av organisasjonen

Da Panorama først omtalte kuttene, sa HR-direktør Ragna Eskeland at finansieringskuttene har ført til svært mye usikkerhet og stress i Flyktninghjelpens arbeid siden januar i år. Også Bakkeskau sier at nedbemanningen har påvirket store deler av organisasjonen.

– Vårt inntrykk er at det har vært forståelse for behovet for nedbemanningen, men at det har vært krevende å stå i usikkerhet over lang tid. Det tærer på og for mange har det vært vanskelig å planlegge fremover – både profesjonelt og privat. 

– Mange ansatte har gitt uttrykk for at de har vært, og fortsatt er, slitne. I tillegg har flere opplevd at det har vært vanskelig å holde motivasjonen oppe i en periode preget av endringer og uforutsigbarhet.

Nedbemanningen har også medført en omfattende omorganisering av hele Flyktninghjelpens struktur og måte å jobbe på.

– Vår opplevelse er at dette har skapt ytterligere usikkerhet og uro blant ansatte, og at det vil ta tid å bygge opp tillit og stabilitet. Vi ser at mange ansatte nå står i en ny virkelighet, og at det er viktig at organisasjonen legger til rette for og støtter de ansatte i arbeidet med å finne fotfeste igjen.

– Mye og viktig lærdom

NTL sitt syn er likevel at prosessen i det store og hele har vært god.

– NTL anerkjenner innsatsen som er lagt ned for å gjøre den så ryddig som mulig. Både fagforeninger og ledelsen tok med seg mye og viktig lærdom fra prosessen høsten 2024 inn i denne nedbemanningen, sier Bakkeskau.

For neste år regner Flyktninghjelpen med å få 30 prosent kutt i inntektene, noe de omtaler som i tråd med reduksjon i inntekter for resten av sektoren. Også dette vil føre til nedbemanning ved landprogrammene, men det er foreløpig ikke kjent hvor mange det vil gjelde.

NTL oppfordrer Flyktninghjelpen til å ha et helhetlig perspektiv når det kommer til å sikre en bærekraftig organisasjon fremover.

– Det handler ikke bare om økonomi og struktur, men også om menneskene som skal sikre at organisasjonen fungerer. Et solid og velfungerende hovedkontor er en forutsetning for effektiv innsats i felt, og det må reflekteres i hvordan man prioriterer og organiserer arbeidet fremover, sier Bakkeskau.