Økonomiprofessor: – Vi ser en eksplosjon i verdiøkning blant de aller rikeste

En komité vil opprette et permanent globalt panel for å motvirke den sterke økningen i global ulikhet.

Det framgår av en rapport som overrekkes Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa i dag. Sør-Afrika overtar formannskapet for G20-landene ved slutten av måneden, og Ramaphosa har allerede varslet at landet ønsker å bruke stillingen til å sette fokus på den økende globale ulikheten.

– Mange land sier at de mangler tilstrekkelig data eller kunnskaper om ulikheter til å kunne iverksette tiltak for å motvirke utviklingen. Formålet med et uavhengig globalt panel er å sikre at data og kunnskap om globale ulikheter blir tilgjengelig, understreker økonomiprofessor ved Amherst-universitetet i USA, Jayati Ghosh.

Ghosh er én av fem eksperter som har utarbeidet rapporten sammen med Stiglitz. Hun påpeker at FNs klimapanel (IPCC) er et godt eksempel på hvordan et slikt globalt ulikhetspanel kan fungere.

Enorm vekst blant de superrike

I rapporten begrunnes kravet om et globalt ulikhetspanel med en rekke tall som viser den økende ulikheten i verden.

Blant annet viser rapportforfatterne at 90 prosent av verdens befolkning lever i land som oppfyller Verdensbankens definisjon på land med svært høye interne ulikheter. Samtidig har ulikhetene økt også i et globalt perspektiv. 

De ti prosentene av verdens befolkning som er rikest, disponerer 54 prosent av verdens inntekter og hele 74 prosent av verdens eiendeler.

Det er særlig de aller rikeste som har økt sine verdier mest. Mellom 2000 og 2024 la de som tilhører den rikeste prosenten i verden beslag på 41 prosent av all ny rikdom, men den fattigste halvparten fikk kun 1 prosent av den nye velstanden i verden. 

Ghosh uttrykker særlig bekymring over den eksponentielle veksten i verdiene blant verdens aller rikeste.

– Vi har sett en eksplosjon i verdiøkningen blant de aller rikeste, slår hun fast.

– Et politisk valg

Ghosh understreker at denne utviklingen ikke er uunngåelig.

– Ekstreme ulikheter er et resultat av politiske valg. Det finnes ingenting uunngåelig i dette. Derfor kan utviklingen også snues dersom det finnes politisk vilje til å gjøre noe med ulikhetene, sier hun.

Ghosh forklarer at mye av forklaringen på den eksplosive økningen ligger i de mange kriser som verdensøkonomien har vært utsatt for de siste to tiårene, og hvordan land reagerte på dem.

– Etter både finanskrisen i 2008 og eurokrisen valgte verdens regjeringer å redde bankene og finansinstitusjonene som hadde skapt krisene – i stedet for å støtte vanlige mennesker som hadde mistet jobbene sine, sier hun.

Disse inngrepene økte den offentlige gjelden, og flere land stod dårlig rustet til å støtte den mest sårbare delen av befolkningen da koronapandemien rammet – og da matvareprisene steg som følge av krigen i Ukraina.

– Igjen var det de svakeste i samfunnet som ble hardest rammet, sier Ghosh.

Økt beskatning av multinasjonale selskaper

Blant forslagene til hvordan ulikheter kan reduseres, nevner Ghosh bedre omfordelingspolitikk innenlands, med økt skattebelastning av superrike individer, samt straffskatt på multinasjonale selskaper.

– Store multinasjonale selskaper betaler bare en brøkdel av det andre bedrifter betaler i skatt, påpeker hun.

Ghosh avviser påstander om at beskatning av multinasjonale selskaper vil hemme jobbskaping.

– Det er ikke de store multinasjonale selskapene som primært skaffer arbeidsplasser. Tvert imot investerer de stadig mer i automatisering og teknologiske løsninger. Den virkelige jobbskapningen skjer i små og mellomstore bedrifter, som ofte blir oversett, sier hun.

Ghosh understreker også betydningen av bedre global kunnskapsfordeling, særlig innen teknologi for utslippsreduksjon og farmasøytiske produkter.

– Kunnskapen som er kritisk for hele planetens overlevelse, kan ikke begrenses til bare en håndfull mennesker, sier hun.

Demokratiet under press

En av de viktigste konsekvensene av de store globale ulikhetene – som fremheves i rapporten – er deres negative innvirkning på den demokratiske utviklingen.

Ifølge Ghosh skyldes dette at ekstreme økonomiske ulikheter også skaper svært ulik politisk innflytelse over institusjonene som utøver reell makt.

Mens store ulikheter enkelte steder, som i Madagaskar, Nepal og Tanzania, har ført til fremvekst av protestbevegelser som krever mer demokrati og mindre korrupsjon, advarer Ghosh om at effekten i andre land – særlig i det globale nord – ofte er motsatt.

– Økningen i ulikheter fører til at mange mennesker mister troen på demokratiet som styresett og søker mot ekstreme, anti-demokratiske løsninger, sier hun.