Sol-søstrene selger ren energi i Uganda

Nankabirwa Kironde (50) var like ved å miste både datteren og hjemmet da et stearinlys falt og tok fyr på madrassen der dattera lå og sov. I dag bruker hun erfaringen til å få folk til å boikotte stearinlys og investere i solenergi.

For selv om det nasjonale kraftnettet har nådd distriktet Nakaseke, har de færreste råd til strøm. Bare 15 av de 200 familiene i landsbyen hennes Bugala har elektrisitet, og flertallet ser fortsatt stearinlys og parafinlamper som eneste alternativ.

På baksiden av huset hennes peker solcellepanelene mot himmelen. Nankabirwa setter en rekke lamper på lading i sola før hun pakker vesken og gjør seg klar for å begynne dagens arbeid. Nankabirwa er en av Ugandas rundt 500 «Solar Sister»-entreprenører. Med mål om å spre lys i mørke landsbyer, gi et helsevennlig alternativ til trekull eller parafin og en billigere form for strøm, har hun de tre siste årene gått fra dør til dør med «grønn energi» i en bag over skulderen.

– At stearinlys er farlig, sola er gratis og at strøm er dyrt, er gode nok argumenter for å få folk til å investere i solenergi, sier hun.

Dystre tall

Til tross for enorme investeringer i Afrikas energisektor de siste årene er kontinentet fremdeles verdens mest energifattige.

Ifølge Verdensbanken har i gjennomsnitt kun 18 prosent av befolkningen i hele Øst-Afrika tilgang til strøm. I Afrika sør for Sahara lever 600 millioner mennesker uten elektrisitet. I Uganda er bare fem av landets rundt 35 millioner tilknyttet det nasjonale strømnettet.

Ifølge organisasjonen M-Kopa Solar bruker Afrikas fattige rundt 28 milliarder kroner i året på parafin. Det er ikke bare dyrt, men ekstremt farlig. I Afrika dør over 600 000 mennesker i året av brann i hjemmet forårsaket av parafinovner og -lamper.

Investerer i kvinner

Det er med bakgrunn i disse faktaene at Katherine Lucey, en tidligere forretningskvinne med mange års erfaring innen energisektoren, bestemte seg for å starte Solar Sister. Ved å støtte kvinnelige entreprenører i å etablere sin egen solenergivirksomhet, er målet å utrydde energifattigdom og samtidig gi kvinner inntektsmuligheter og styrke deres stilling lokalt. Kvinnene investerer i produkter hos Solar Sister og bruker sitt eget lokale nettverk for å selge varene, mot en provisjon for hvert produkt.

– Det er kvinner som går milevis for å kappe ved. Det er kvinner som går til markedet for å kjøpe parafin. Kvinner investerer 90 prosent av inntekten sin i familien. Om det er noen som forstår hvilke fordeler det ligger i å bruke solenergi-produkter, så er det en kvinne, sier Lucey.

Få kroner – stort løft

Nankabirwa og ektemannen Abel har i alle år livnært seg av jordbruk. De er heldige som eier sin egen jord, men har aldri hatt penger til å kunne investere for få mest mulig effekt ut av jordbruket. Men nød skaper også rom for kreative løsninger. Da tidene var tøffe og barna ble mange, ga ekteparet den lokal rotfrukten kassava til rektoren på skolen i bytte mot skolegang for barna.

I dag kommer hovedinntekten fra salg av solcelle-produkter. Selv om Nankabirwa ikke tjener nok til at de kan leve helt og fullt av virksomheten, har entreprenørskapet gitt familien økte inntekter og økt status, både økonomisk og sosialt.

– Jeg klarer å spare det dobbelte i dag. Pengene investerer jeg i familien og i flere forretningsvirksomheter, sier hun. I et hjørne av rommet står en popcorn-maskin som hun har kjøpt for sparepenger. I dag er hun leverandør av popcorn til lokale butikker i distriktet.

Diskriminerende holdninger

Ektemannen Adel er stolt over kona.
– Hun har gjort mye for familien, og det er godt å se hvor stor respekt alle har for henne, sier han.

Med sterke kjønnsrollemønstre på den ugandiske landsbygda er det få menn som tenker som Adel. Bare et fåtall er positive til at kvinnen i hjemmet blir selvstendig.

– En av de største utfordringene vi har når vi rekrutterer og jobber med de kvinnelige entreprenørene, er ektemenn som ikke liker at kona får denne muligheten. Det er en trussel mot deres status som mann når en kvinne blir fremgangsrik, sier Rebecca Asilo, «Business Development Associate» i Solar Sister.

Enke blir forretningskvinne

Nsubuga Beatrice (45) vet hvordan det er å leve i mørket. Landsbyen hennes, Kibooba, er en annen plass i distriktet Nakaseke der elektrisitet har vært en mangelvare i alle år.

Beatrice gikk i tredjeklasse da Luwero-krigen tok skolegangen fra henne på begynnelsen av 1980-tallet. Hun giftet seg ung og snart flyttet ekteparet til Kibooba. Her fødte hun syv barn før hun mistet sin ektemann, brått og uventet. Beatrice ble enke og aleneforsørger for barna, samtidig som lokalbefolkningen snudde henne ryggen.

– Da mannen min døde var jeg ikke lenger noe verdt. Det er ingen som har respekt for en kvinne som lever alene, sier hun.

Lur salgsteknikk

Beatrice kjempet for å bli akseptert i mange år og levde fra hånd til munn for å kunne forsørge familien. Da tilbudet kom om å bli en «Solar Sister», var hun ikke i tvil.

– Jeg hadde ikke råd til strøm, så det var ikke vanskelig å overbevise meg om at solenergi er en god ting. Det er fantastisk å kunne gi andre den samme muligheten nå, sier Beatrice.

Hun gjør det svært bra som entreprenør i dag og har sin egen spesielle salgsteknikk.

– Jeg går fra hjem til hjem og demonstrerer hvor farlig det er å bruke levende lys. Folk blir redde når de ser hvor lett det kan ta fyr og da nøler de ikke med å kjøpe smartere alternativer, sier hun.

Inntekten hun får gjennom «Solar Sister» er sporadisk og hun tjener ikke like godt hele året. Salg av solcelle-produkter kan gi alt fra null til 2000 kroner i måneden når forretningen har gått bra. De ekstra pengene hjelper henne å klare hverdagsutgiftene, og nå sparer hun for framtida.

– Jeg er takknemlig for at familien min har det greit økonomisk, men det aller beste er at jeg nå blir sett på som en forretningskvinne, og ikke som en taper uten mann, sier Beatrice.

Kvinnebevegelsen

Interessen er stor for å få bli en del av kvinnebevegelsen som sakte men sikkert sprer seg over kontinentet. Siden starten av «Solar Sister» i 2009 har over 1500 kvinner fra Uganda, Tanzania og Nigeria fått opplæring som solenergi-entreprenører. Til sammen har de nådd ut til over 300 000 hjem, ifølge organisasjonens hjemmeside.

Det er mange som vil bli med på laget, men det er ikke alle som får sjansen.
Rebecca Ailo er leder for de månedlige landsbymøtene. «Sisterhood-møtene», som de også kalles, er en plattform der kvinnene lærer om forretningsvirksomhet og kan dele erfaringer, ideer og utfordringer med hverandre. Ailo har møtt et hundretall entreprenører og det er ikke er alle som klarer å gjøre det like bra.

– Vi ser at det en forutsetning å ha grunnleggende erfaring med entreprenørskap for å lykkes. Tidligere stilte vi få krav til entreprenørene og det var mange som ikke klarte å følge opp jobben. Du må kunne vise at du klarer å drive din egen virksomhet. Det viktigste er at du har tro på produktet og at du tør å satse, sier Ailo.

Et mørkt kontinent

Norge har hatt et omfattende energisamarbeid med Uganda siden begynnelsen av 1990-tallet og har, med unntak av petroleumsrelatert aktivitet, investert 1,2 milliarder kroner i landets energisektor. Da Norge kom inn i bildet hadde mindre enn fem prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet.

I dag har Uganda femdoblet sin årlige kraftproduksjon fra 600 GWh til 3000 GWh, noe som har gitt strøm til 15 prosent av befolkningen. Nå har myndighetene satt seg et mål om at 80 prosent av befolkningen, nærmere 60 millioner, skal være tilknyttet det nasjonale nettet innen 2040.

Det er et meget ambisiøst mål. For til tross for enorme investeringer i energisektoren, bruker fortsatt 90 prosent av Ugandas befolkning stearinlys og parafinlamper.
Energiråd Hans Peter Christophersen ved den norske ambassaden i Kampala tror at solenergi er løsningen på Afrikas energifattigdom.

– Solenergien vil helt klart være løsningen om en skal nå de ambisiøse målene som er satt blant de fleste land i Afrika på energitilgang. Jeg kom akkurat fra Kigali i Rwanda der norske Scatec Solar har bygget og driver et 8,4 MW stort solkraftanlegg, som er det største i Øst-Afrika. Videre ser flere norske selskaper på solenergi-løsninger i Uganda for tiden – både store tilknyttet det nasjonale nettet, og mindre, med egne lokale nett, sier Christophersen.

Solenergi-revolusjon

I 2009 brukte rundt én prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara solenergi. I dag er det over fem prosent. Det har på få år skjedd en revolusjon i solenergi-markedet. Med flere produkter, større konkurranse, samt initiativ fra organisasjoner og myndigheter, blir solenergi et stadig billigere og mer tilgjengelig alternativ.

Analytikere fra flere energiorganisasjoner, deriblant «International Energy Association» (IEA), tror at solenergi kan bli verdens største energikilde innen 2050. I mange land skjer utviklingen raskt.

Sør-Afrika er et av dem. Myndighetene har de siste årene satset stort på fornybar energi. Regjeringen har investert 12 milliarder kroner i fornybar energi og bortimot halvparten har gått til bygging av solcelleparker. Satsingen har gjort at prisen på solkraft har sunket med 80 prosent i landet.

Det lille norske selskapet Scatec Solar har gjort seg kjent i Sør-Afrika. Selskapet driver i dag tre solcelleparker og planlegger oppstart av tre til. Scatec er i dag en av landets største solenergi-leverandører.

Langsiktig investering

Når Beatrice og Nankabirwa går fra dør til dør med produktene sine, er det ikke alltid salget går like bra. For selv om solcelle-produkter stadig blir billigere, er de fortsatt for dyre for de fleste. I dag koster den billigste lampen rundt 100 kroner. Det er mye for en fattig familie, men på sikt en god investering.

Produktene som Solar Sister selger varierer fra små lommelykter til kraftfulle taklamper. Ifølge organisasjonen vil en lampe som koster 170 kroner kunne spare en familie rundt 1500 kroner på fem år.

– Jeg har hatt kunder som har grått når deres solcelle-produkter har gått i stykker. Når du først ser verdien av solenergi vil du aldri ha noe annet, sier Beatrice.