Søker tilflukt i Oslo

Poesi kan være et mektig våpen. Diktene til den kenyanske forfatteren Philo Ikonya har ført henne til «fribyen» Oslo. For å gå i dekning fra vold og trusler.

Publisert

Fristeder for forfulgte

• På initiativ fra Salman Rushdie opprettet Det Internasjonale Forfatterparlamentet (IPW) i 1994 et internasjonalt nettverk av fristeder for forfulgte forfattere. 
• I Norge er det ti slike fribyer: Oslo, Stavanger, Kristiansand, Trondheim, Tromsø, Molde, Bergen, Drøbak, Lillehammer og Skien.
• Benevnelsen friby knyttes til en by som har påtatt seg ansvaret å være vertskap for en forfulgt forfatter, i en periode på to år.

– Det viktigste stedet inni meg ble ødelagt: Freden, sier den nye fribyforfatteren i Oslo, Philo Ikonya.
Kenyaneren er tv-journalist og menneskerettighetsaktivist. Og forfatter. Siden 1991 har 51-åringen også skrevet poesi som er direkte relatert til politiske hendelser.
– Jeg satte i gang en protestaksjon under urolighetene etter valget i 2007.
Ideen var også poetisk – å gå med striesekker for å vise sin motsand.
– Jeg fikk med meg en gruppe damer på å gå ut i gatene med sekker. Det var en stille beskjed om at ting var galt fatt i landet vårt.

Banket opp og truet

De andre damene fikk etter hvert kalde føtter, men modige Ikonya fortsatte å gå alene i gatene for å vise sin avstandtagen fra volden. Kledd i en sekk.
– Jeg vil ha landet mitt tilbake. Etter valget i 2002 da Kibaki og regnbuealliansen vant på sitt reformprogram, hadde vi håp om at det skulle bli bedre.
Men det ble det ikke, mener Ikonya, som henviser spesielt til situasjonen når det gjelder menneskerettighetene. Blant dem er ytringsfrihet hennes hjertebarn.
– I 2007 så jeg vold jeg aldri hadde trodd jeg skulle se i mitt liv. Jeg og flere andre journalister fikk gradvis mindre tid på lufta. Vi fikk ikke lov å rapportere i media. Men jeg ville ikke tie, sier Ikonya.
Selv er hun blitt arrestert tre ganger og har blitt truet på livet.
– Tidligere i år ble jeg banket opp av en politimann. Det har traumatisert meg. Da presidenten også uttalte at det er ikke noe galt med landet vårt, men at det er menneskerettighetsaktivistene som ødelegger bildet av Kenya, gikk det opp for meg at jeg ville ut av landet en stund.

Vil kjempe for barna

– Folk rundt meg begynte å bli redde og ba meg om å slutte med protestaksjonene. Men jeg ville ikke slutte. Alt jeg gjorde var fredelig.
Men det hjalp ikke. Aksjonene og diktene ble for mye for de kenyanske myndighetene.
– Jeg skjønte at jeg trengte tid til å samle meg igjen, så jeg søkte om å bli fribyforfatter og ble akseptert.
De to årene i Norge planlegger hun å bruke på å skrive og å fortsette å kjempe for menneskerettighetene. Hun har tre romaner hun skal finpusse på og som hun håper å få utgitt.
– Jeg vil gjerne skrive barnelitteratur. Jeg tror at hvis vi er sterke, vil barna våre bli sterke.
Ikonya har selv en sønn på 14 år.
– Jeg vil fortsette å kjempe, også på grunn av ham og hans fremtid, forsikrer Philo Ikonya. n


Deichmanske bibliotek administrerer Oslo bys fribyordning. På disse sidene finner du informasjon om ordningen: www.deichmanske-bibliotek.oslo.kommune.no/friby
Hvis du vil lese fribyforfatteres tekster: De stemmeløses røst: norske fribyforfattere gjennom ti år, Kjell Olaf Jensen (red), Cappelen Damm 2008.

Powered by Labrador CMS