Afrohalling

Først hører vi den såre lyden av fele og hardingfele, så de rytmiske slagene fra afrikanske trommer. Vi kjenner igjen polka fra bygdedans på lokalet, men samtidig er musikken helt annerledes enn noe annet vi har hørt før. Lyden kryper bortover gulvet og opp gjennom føtter, som ikke lenger klarer å stå i ro.

Ulf-Arne Johannessen (36) er overalt , proppfull av energi. Men har vi ikke sett ham før? Jovisst, det er én av folkedanserne i Frikar, bedre kjent for samarbeidet med Alexander Rybak i låten ”Fairytale”.

Ulf-Arne går bort til Grace Kalima (19) fra Tanzania og legger en arm rundt henne. Hun svarer med å gjøre det samme, og de er klare til å danse. De tar noen forsiktige steg. Han er stiv og rank, hun er løs og myk. Svart og hvit. Afro og halling. To forskjellige kulturer smelter sammen til en slags norsk polka med afro-vri!

Frikaren og Grace kan ikke snakke sammen; Ulf-Arne kan verken swahili eller fransk, og hun kan ikke norsk eller noe særlig engelsk. Men i folkemusikken og –dansen finner de et felles språk.

– Selv om vi ikke har noe felles språk, treffer vi hverandre «hjemme», sier Ulf-Arne om møtet mellom unge folkemusikere fra Norge og Afrika.

– De afrikanske danserne er ikke annerledes enn meg, tvert imot er de mer like meg enn mange andre jeg omgås. I tillegg har de den stolte holdningen, den positive arrogansen, som er så viktig i hallingtradisjonen. Man må tørre å skyte brystkassa fram.

Talentprosjektet

Ulf-Arne Johannessen er kunstnerlig leder for en gjeng ungdommer som er med i Talent-prosjektet, et samarbeid mellom Rikskonsertene og Førdefestivalen.

Hvert år blir unge talent fra tre forskjellige land plukket ut gjennom knallharde auditions, og de møtes til en kreativ eksplosjon under Førdefestivalen i begynnelsen av juli. I løpet av fire hektiske festivaldager kommer nesten 300 artister fra et tjuetals land til Vestlandsbyen. Festivalen selger flere billetter enn det fins innbyggere. Gatene koker av folk, og byen forandrer seg til en diger ”melting pot”.

Talent-prosjektet er nesten like gammelt som den tjue år gamle Førdefestivalen, og det er en årviss klassiker. Talentene setter farge på Førde, blant annet med gatespill. 

Prosjektet blir satt sammen av nye land hvert år. I fjor deltok utøvere fra Tanzania, Zambia og Norge, og i februar i år møttes de for andre gang i Tanzania. Talentene blir ikke glemt etter festivalen. Målet med Talent-prosjektet er å hjelpe unge talent med å etablere seg som artister. For mange av talentene er besøket ved Førdefestivalen deres første tur ut av hjemlandet. Det er status å være med på et stort prosjekt, og mange av dem får vind i seglene hjemme. Flere har også kommet tilbake til festivalen som etablerte artister noen år senere.

– Å gjøre det vi vanligvis gjør, men å gjøre det i en annen verden, det gir perspektiv. Særlig når vi ikke har noe felles språk. Vi må snakke gjennom instrumentene og dansen, og komme opp med et nytt, musikalsk språk, sier Kauzeni Lyamba (24), perkusjonist fra Tanzania. Han har en enorm utstråling bak trommene, smilet er der hele tiden, stort og hvitt.

Ngoma

Fire jenter fra Norge er med i Talent-prosjektet: Søstrene Olaug (23) og Ida (21) Furusæter fra Venabygda på henholdsvis fele og torader, Margit Myhr (19) fra Torpo på hardingfele og vokal, og Elise Wessel Hildrum (26) fra Oslo på fele og fløyte.

– Det er så fint å oppdage at selv om man snakker ulikt språk, så kan man kommunisere med, og bli glade i, hverandre ved å bruke musikk, sier Olaug.

– I Afrika står folkemusikken mye sterkere enn for eksempel i Norge, mener søsteren Ida.

– Her synger eller trommer folk når det passer dem, og det virker naturlig for de fleste. Antageligvis er det noe i nærheten av slik det var i Norge før i tiden, og det er utrolig artig å se, sier hun.

Musikk og dans er en større del av hverdagslivet i Tanzania enn i Norge. I det tanzanianske språket fins det i utgangspunktet ikke noe eget ord for musikk. Det heter ”ngoma”, et begrep som rommer både musikk, dans og sammenkomst, i tillegg til at det betyr ”tromme”.

Nota

Det er Egil Ovesen som forteller om ”ngoma”. Han er prosjektleder i Nota. Returbesøket i Tanzania foregår på kunstskolen Tasuba. Her kommer Nota inn i bildet. Nota er, slik navnet antyder, et samarbeid mellom Norge og Tanzania, nærmere bestemt Stavanger kulturskole, Universitetet i Stavanger og Tasuba, Tanzanias første (og lenge også eneste) kunstskole som driver med praktisk utdanning av musikere og dansere. For ordens skyld: Tasuba er helfinansiert av den tanzanianske stat, mens Nota-prosjektet er finansiert med norske midler.

– Nota startet som et bistandsprosjekt, men har utviklet seg til å bli et samarbeid, netopp fordi vi så at vi har mye å lære av hverandre. Kultur er et område der man kan møtes på lik fot, sier Ovesen.

Flaggskipet til Nota er utvekslingsaktiviteter der utøvere fra Tanzania møter norske utøvere.

– To tanzanianske og to norske musikere står bak åpningskonserten under årets MaiJazz i Stavanger, noe som mer eller mindre er et direkte resultat av Nota-prosjektet, sier han.

Norge x 120

En annen viktig del av Nota-prosjektet er oppbyggingen av et søkbart arkiv for tradisjonell musikk og dans. Det er gjort 200 timer opptak fra hele landet.

– Om fem eller ti år er det kanskje for seint å gjøre denne jobben, sier Ovesen. – Tanzania er i endring gjennom urbanisering, mer tv på landsbygda og så videre. Tanzania har 120 etniske grupper, eller stammer om du vil. De har alle sitt eget språk og sin egen tradisjon, en enorm kulturell ressurs. Tenk deg vår egen kulturarv – og så ganger du den med 120!