Afrikanere sender mindre penger hjem

Afrikanere som jobber i vestlige land rammes hardt av finanskrisen. Dermed har de også mindre penger å sende til sine familier i hjemlandet. Og det merkes. Til sammen dreier det seg om mange milliarder dollar.

Private pengeoverføringer til utviklingsland vil bli redusert med mellom 1 og 6 prosent fra i fjor til i år, anslår Verdensbanken i en fersk rapport. Det vil ha en merkbar virkning i mange afrikanske samfunn.

Rapporten nevner også faren for at økonomisk tilbakegang vil føre til økt motstand mot innvandrere, og dermed ytterligere svekke jobbmulighetene for utlendinger i vestlige land.

Private pengeoverføringer til utviklingsland, det meste til Kina, India og Mexico, beløp seg i 2005 til 188 milliarder dollar (1.132 milliarder kroner), dobbelt så mye som utviklingshjelpen til disse landene, ifølge Verdensbanken.

Overføringene til Afrika sør for Sahara har økt stødig siden 1995, og vokste med 11 prosent fra 2006 til 2007. Da kom overføringene opp i 19 milliarder dollar (115 milliarder kroner), eller 2,5 prosent av BNP.

Nigeria mottok mest av landene i Afrika sør for Sahara, med 3,3 milliarder dollar, fulgt av Kenya (1,3 milliarder) og Senegal (0,9 milliarder), ifølge Verdensbankens tall.

Disse private overføringene har vært en vitamininnsprøytning for fattige økonomier, og har gitt penger til mat og tjenester, startkapital til næringsvirksomhet, til utdanning og andre nødvendigheter regjeringene ikke har klart å levere.

Investeringer

I Zimbabwe var overføringene i fjor rundt 1 milliard dollar, og kom de fleste husholdninger til gode. Mens Zimbabwes egen økonomi var i fritt fall, var pengene fra zimbabwere i utlandet avgjørende for å holde folk på beina.

En trend de siste årene har vært at afrikanere i utlandet investerer pengene sine i eiendom og næringer i hjemlandet, med tanke på en dag å vende hjem, i stedet for bare å gi kontantstøtte til sine storfamilier.

Emanuel Augustine fra Tanazania er journalist bosatt i London. Han mistet jobben da British Cable Television Network GTV slo seg konkurs tidligere i år. Dermed er han også ute av stand til å hjelpe storfamilien sin i hjemlandet, sier han.

- Jeg pleide av og til å sende 1000 dollar til min mor, som bor i Kagera-regionen. Men nå er det vanskelig siden jeg ikke har klart å skaffe meg en anstendig jobb, klager han.

Det kraftige fallet i private pengeoverføringer fra utlandet er et lammende tilbakeslag for de fleste afrikanske økonomier fordi overføringene har hatt enorm betydning for landenes økonomiske vekst, sier Haji Semboja, ledende økonom ved universitetet i Dar-es-Salaam.

Enken Margareth Sambui i Dar-es-Salaam sier hun måtte ta barna ut av skolen fordi sønnen hennes i USA har sluttet å sende penger regelmessig.

Rammer familien

- Jeg pleide å få 200 dollar fra sønnen min i Detroit hver måned. Men nå har han mistet jobben. Jeg har ikke lenger råd til å betale skolepengene, sier hun.

Lydia Shaurimoyo har mannen sin i USA. Inntekten hans har rast nedover, og han sender ikke lenger de 2000 dollar han brukte å sende annenhver måned. De høye levekostnadene i Dar es Salaam gjør det vanskelig å klare seg, sier Lydia.

Mange av landene som mottar mye overføringer fra utlandet gjør det dårlig på FNs utviklingsindeks. Analytikere mener det er et tegn på at private overføringer ikke generelt har bidratt til en bærekraftig økonomisk vekst.

- Det meste av pengene fra utlandet går til forbruk og har i noen tilfeller ført til at mottakerne selv ikke prøver å skaffe seg jobb eller skape næringsvirksomhet, sier John Kamau, en analytiker i Dar-es-Salaam.

Han konstaterer også at for hver suksesshistorie er det andre fortellinger om familier som utnytter overføringene til en livsstil de ellers ikke ville hatt råd til.

Når mange mennesker i Afrika lever på pengene fra en person i utlandet er det også et tegn på at pengene spres for tynt utover til å ha virkelig langsiktig virkning.

Regjeringer prøver å finne måter å tiltrekke seg disse midlene til utviklingsformål. Kenya forsøker å utvikle en politikk for dette. Egne diaspora-obligasjoner er blitt drøftet. Men mange afrikaneres mistillit til statsapparatet, særlig hos dem som har forlatt landet på grunn av sine regjeringer, gjør at de nødig vil la myndighetene få fingrene borti deres hardt opptjente penger.

Kizito Makoye er en tanzaniansk journalist bosatt i Dar-es-Salaam.