Feirer femti års frihetskamp

– Tidligere generasjoner har ofret enormt mye for å frigjøre kontinentet fra undertrykking og gi det afrikanske folket tilbake sin verdighet. Ansvaret som hviler på dagens og fremtidens generasjoner er å skape et kontinent uten fattigdom og konflikt, der innbyggerne har mellominntektsstatus.

Hailamariam Dessalegn, statsminister i Etoipia og formann for den Afrikanske union, står på talerstolen. Denne uken har afrikanske toppledere samlet seg i Den afrikanske unionens toppmoderne hovedkvarter i Addis Abeba, som ble bygget i fjor. Det 9,99 meter høye bygget (til minne om datoen da Organisasjonen for afrikansk enhet ble omdannet til Den afrikanske union, 19.9.1999), kan for anledningen stå som et symbol på de afrikanske ledernes ambisjoner for de neste femti årene. For symbolikkens del skader det heller ikke å nevne at hovedkvarteret er bygget av Kina.

– Jeg håper at innen vi feirer hundreårsdagen i 2063, vil vi ha nådd drømmen til våre grunnleggere om et fredelig, velstående og forent Afrika, erklærte Dessalegn.

Panafrikanisme

Kommentaren treffer godt tonen på den topptunge jubileumssamlingen. Femti år har gått siden Den afrikanske unionens forløper, Organisasjonen for afrikansk enhet, ble dannet. Flere av de afrikanske landene kjempet på det tidspunktet fremdeles for å rive seg løs fra europeisk kolonistyre. Ideen om et afrikansk fellesskap hadde en kraftig resonnans. Radikale panafrikanister som Ghanas president Kwame Nkrumah så for seg en politisk og økonomisk union som strakk seg over hele kontinentet.

Slik gikk det aldri. Men organisasjonen har bidratt til samarbeid mellom de afrikanske landene. Det siste tiåret har unionen grepet inn militært i flere av sine egne medlemsland, blant annet i Darfur i Sudan og i Somalia, og har vedtatt konvensjoner mot korrupsjon, for demokrati. Kampala-konvensjonen, som trådte i kraft i desember i fjor, er banebrytende i sin stadfestning av myndigheters ansvar for internflyktninger.

I dag kan Afrika skryte av å ha et flertall av de raskest voksende økonomiene i verden på sitt kontinent. Mange land har en voksende middelklasse og en ikke ubetydelig framgang på en del sosiale indikatorer. Men samtidig opplever mange ikke å være inkludert i den mye omtalte økonomiske veksten. 200 millioner afrikanere er mellom 15 og 24 år gamle, og mange sliter med å finne arbeid. Over halvparten lever for mindre enn to dollar om dagen. Mange av de afrikanske lederne som gratulerte seg selv og hverandre i Addis står ansvarlige for manglende demokratiske rettigheter og innskrenkninger i ytringsfriheten. Fortellingen om den afrikanske suksessen har blitt så kraftig at den truer kritisk journalistikk som utfordrer dette bildet, advarte tidsskriftet Africa Report nylig. 

– Som en organisasjon som avspeiler karakteren til statene den består av, der flertallet er styrt av autoritære herskere som klamrer seg til makten gjennom maktbruk og valgfusk, er Den afrikanske unionen dårlig rustet til å oppfylle folks håp om demokrati og social framgang, skrev den kongolesiske historikeren Georges Nzongola-Ntalaja i The Guardian i anledning jubileet.

Afrikansk vår

Heller ikke alle som snakket fra talerstolen holdt seg til skryt og gratulasjoner.

– Jeg ber om at dere lever opp til håpet vi vanlige afrikanere har investert i dere. Etter femti år er millioner av afrikenere ikke fornøyde. Misnøyen blant kvinner, blant ungdom, blant millioner av mennesker som lever i ufruktbare områder eller områder der det bores etter olje, gir seg utslag i tallrike protester over hele kontinentet. Kjære ledere, ved å ignorere den afrikanske våren risikerer dere å sette fremtiden vår i fare, formante den feministiske skribenten og aktivisten Anima Mama.

Nå må integrasjonen fortsette, var budskapet som ble gjentatt av mange av de afrikanske lederne. Lederen for AU-kommisjonen, Nkosazana Dlamini-Zuma, uttalte at “solidaritet og enhet” var det eneste som kunne stoppe konfliktene på kontinentet.

– Det framgangsrike Afrika har erstattet det fortapte Afrika. Men det kan endre seg igjen dersom vi ikke griper mulighetene som byr seg. Vi må framskynde byggingen av infrastruktur på tvers av landegrensene, fremme industrialisering og handel mellom afrikanske land, formante Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf.

Veikart til renessansen

Carlos Lopes, leder for FNs økonomiske kommisjon for Afrika, mente at afrikanske ledere må være “de første til å innrømme at det er mye som gjenstår”.

– Afrikansk integrasjon er mangelfull. Det er flust med utfordringer. Fred og sikkerhet er fremdeles mangelvare i deler av kontinentet. Fortellingen om Afrika er fremdeles i stor grad skapt utenfra. Vi trenger en felles visjon og et veikart. Det er det som menes med en afrikansk renessanse, som vi ønsker å skape en visjon om, sa han.