Håper på nye norske milliard-investeringer i Angola

Angola er Norges største økonomiske partner i Afrika. Yara, Hydro og Statoil håper samarbeidet blir enda større. De får politisk støtte fra utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Publisert

Yara planlegger en gjødselsfabrikk som utnytter gassen fra angolanske oljefelt. Statoil har allerede en andel på 11 prosent av oljeproduksjonen i landet, men håper å få operatøransvar når nye dypvannsblokker fordeles neste år. Hydro har undertegnet en intensjonsavtale med den angolanske staten om bygging av et stort vannkraftverk, aluminiumsfabrikk og havneanlegg.

Disse avtalene stod sentralt da utenriksminister Jonas Gahr Støre i slutten av november var i Luanda som første norske utenriksminister på besøk i Angola. Et sentralt spørsmål var det norske kravet om innsyn i prosessene, og ikke minst om behovet for opphet om eierskapet i involverte selskaper for å korrupsjon.

Andre norske leverandører som AkerSolutions og KMC har sterke posisjoner innenfor det angolanske markedet for undervannsinstallasjoner. Ambassaden tror at mulighetene vil bli ytterligere styrket når Angolas oljeproduksjon går ut på ultradype områder (3 – 4000 meter).

– Angola er stedet å være. Det er en utrolig vekst i oljesektoren. Vi er strategisk plassert og har investert store summer, sier Chris Kumar i AkerSolutions.

I 2006 utgjorde norske direkte investeringer i utviklingsland rundt 115 milliarder kroner.

Norge har investert godt over 16 milliarder kroner i oljesektoren bare i Angola.

Statoil har deltatt som partner i Angolas offshore olje- og gassektor siden 1991. Med en egenproduksjon i Angola i overkant av 200.000 fat olje per dag, gjør at Angola er selskapets største partnerland utenfor Norge

Ny epoke

– Det faktum at Statoils skattebetaling til Angola er det dobbelte av den samlede norske bistanden til Afrika, er et talende eksempel på at vi går inn i en ny epoke for norsk engasjement i Afrika, hvor direkte investeringer blir viktige, sier Støre til Bistandsaktuelt.

– Angola er et eksempel på et land der de norske bedriftene har ført an, men der jeg mener det er svært viktig at vi engasjerer oss politisk. Jeg synes at debatten i Norge er fortsatt mye preget av steriotypier basert på de forrige 20 årene. Vi også være våkne for det som skjer her nå. Angola beveger seg i en retning som det er veldig viktig å følge med på, sier Støre.

– Hva er det viktigste som skjer i Angola nå?

– Jeg har en følelse av at de har vært uten krig i sju år og at myndighetene senker skuldrene. De begynner å diskutere hva strategien skal være framover. Utfordringen er at de har med seg en tung bagasje fra en borgerkrig og et ettparti-styre som det er vondt å kvitte seg med. Samtidig tror jeg at de innser at skal de klare å få til en utvikling både de og folket trenger, er de nødt til å foreta grunnleggende reformer. Presidenten sier det. Han hadde ikke behøvd å si det. Ministrene sier det. De hadde ikke behøvd å si det. Skal de tiltrekke seg investeringer, skal de klare å møte utfordringen om at mer enn totredjedeler av befolkningen lever for mindre enn to dollar dagen. Da må Angola reformeres både politisk og institusjonelt, mener Støre.

Han har invitert Angolas president Eduardo dos Santos til Norge.

Store investeringer

Også utviklingsminister Erik Solheim har flere ganger påpekt betydningen av norske forretningsinvesteringer i Afrika. Dersom det blir noe av Hydros fabrikkplaner i Angola, vil investeringene tilsvare mer enn Norge har gitt i bistand til Tanzania de siste 40 årene.

Det nye kraftverket skal etter planen bygges ved Cuenza-eleven. Den skal og være på gigantiske på 1600 MW. Sammen med aluminiumsverket vil det være en investering på over 30 milliarder kroner. Aluminiumsverket skal ha en kapasitet på 600.000 tonn i året.

Integritet

- Arvid Moss, konserndirektør i Hydro, dere forhandler om dette prosjektet. Er det mulig å gjennomføre et så stort prosjekt i et land der den politiske og økonomiske eliten betraktes som gjennomkorrupt?

– Jeg tar ikke stilling til premissene i spørsmålet ditt. Vi vil ikke være en prosjektdeltager uten at det er et prosjekt vi kan stå for overfor norske myndigheter, internasjonalt regelverk og i forhold til våre egne interne krav til integritet og ryddighet, sier Moss og fortsetter:

– Det viktigste for oss er at det er klarhet og tydelighet i grensene mellom forretning og politikk og at vi har fullt innsyn i transaksjonene. Vi må kunne stå for vårt prosjekt i et samfunnsansvars sammenheng. Vi ønsker å utvikle det sivile samfunn, og oppleve at vi løfter Angolas velstand, sier Moss

­­– Hva er tidsperspektivet for prosjektet?

– I forhold til samarbeidsavtaler gjenstår det mye. Det skal gjøres påvirkningsstudier av miljø og sosiale forhold. Disse tar gjerne et par år. Byggestart vil da bli om tre til fem år, ferdigstillelse blir kanskje en eller annen gang mellom 2015 og 2020, sier Moss.

Angola er interessert i både Hydro og Yara-prosjektene ettersom landet har behov for å utvikle andre sektorer enn oljeindustrien.

Under møtene med angolanske politikere understreket Støre at det må være åpenhet og innsyn i prosjekter dersom norske selskaper skal inn i bildet.

Tidligere kritikk

Norske selskaper har tidligere fått kritikk for manglende kontroll med betalinger som kan ha kommet makteliten i Angola til gode.

Fra 2000 til 2003-2004 betalte Norsk Hydro 100.000 dollar inn i den veldedighetsstiftelsen til president Eduardo dos Santos, FESA. Ingen utenforstående kontrollerer hvordan pengene blir brukt.

I juli 2005 fikk Norsk Hydro (nå Statoil) en 20 prosent andel av blokk 4/05. Statsoljeselskapet Sonangol var operatør mens to lokale selskaper, det ”eierløs” selskapet Somoil og Angola Consultancy Resources hadde andeler på henholdsvis 15 prosent hver. Somoil har ifølge bladet Africa Confidential forbindelser til president- palasset, og til Sonangols toppsjef. Hydro skal ikke ha vært begeistret for Somoils deltagelse, men undertegnet likevel samarbeidsavtalen 

Uklar holdning

I sin tale til MPLAs sentralkomite i november refset president dos Santos partiet for ikke å holde oppsyn med myndighetenes styresett, og sa at ”dette var blitt utnyttet av uansvarlige og dårlige folk som sløser ressurser og utfører ulovlige, skadelige og bedragersk virksomhet”. Det er uklart om dette er et signal om en ny offensiv i kampen mot korrupsjon.

Angola har ikke sluttet seg til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), og under et møtet i november i Qatar om for å skjerpe FN-konvensjonen mot korrupsjon, var Angola blant landene som motsatte seg tiltak som ville føre til at konvensjonen ble håndhevet på en effektiv måte.

Transparency International rangerer Angola som ett av verdens mest korrupte land. De er på 158 plass av 180 plasser.

Andre Angola-saker

Har makt, vil ha mer

Lukket for innsyn hos samarbeidspartner

Powered by Labrador CMS