Lukket for innsyn hos samarbeidspartner

Sjefen Manuel Vicente figurerer i nesten samtlige rapporter om tvilsomme forretningsavtaler i Angola. Det skyldes rett og slett at sammenblandingen av offentlig og privatnæringsliv er en del av systemet. Og Sonangol har fra sitt nye hovedkvarter utsikt vestover mot havet der oljefeltene ligger, og sørover mot presidentpalasset. Mens deler av statsadministrasjonen i Angola, spesielt finansdepartementet er blitt mer åpne de senere årene, forblir statsoljeselskapet Sonangol, ifølge Council on Foreign Relations (CFR) i USA, lukket for innsyn.

Sonangol er et hybrid selskap som kombinerer det man i Norge har delt mellom Oljedirektoratet, Statoil og Statens pensjonsfond Utland, samt en rekke private virksomheter.

Selskapet ble etablert i 1976, like etter uavhengigheten. Det har store eierandeler i all produksjon i Cabinda-enklaven og i alle offshore anlegg. Samtidig fordeler de lisensene for leteboring og produksjon. Selskapet bestemmer selv hvor mye av oljeoverskuddet som skal tilfalle staten ved finansdepartementet.

Sonangol er også storinvestor. De driver med eiendomsutvikling og eier flere av de nyeste forretningsbyggene i Luanda. De driver bank, bensindistribusjon, flytransport og shipping.

Likevel påpeker CFR at Sonangol er betraktet som veldrevet. Selv under borgerkrigen betalte selskapet tilbake sine lån og oppfylte sine avtaler. De har også forhandlet fram gode avtaler med utenlandske selskaper.

I 2007 hadde de en omsetning på 17 milliarder dollar – nesten en tredjedel av landets brutto nasjonalprodukt.

Sonangol satset lenge kun på hjemmebane, men prøver seg nå i både i Algerie og Irak, i tillegg til oljeinvesteringer i flere andre land. De har kjøpt seg inn i portugisiske banker, og er medeier i Angolas største bank, BAI.

Sonangols administrerende direktør, Manuel Vicente, har mange hatter og er nevnt i alle rapporter som omtaler tvilsomme avtaler i Angola. Oftest dreier det seg om selskaper som får konsesjoner, men der eierskapet er skjult - noe som er tillatt etter angolansk lov.

Den seneste saken dreier seg om en avtale mellom den franske våpenprodusenten Thale om levering av kommunikasjonsutstyr til det angolanske forsvaret. Det var i januar 2009 at Ministerrådet i Angola gav to kontrakter til en verdi på 141 millioner euro til Thales-gruppen og et uerfarent angolansk selskap - Sadissa.

Selskapet Sadissa ble i sin tid opprettet av Manuel Vicente og den nåværende angolanske ambassadøren i Frankrike Miguel da Costa. De sitter begge i styret. Det er mye som tyder på at avtalen er forbudt i henhold til angolansk lov. Likevel skal presidenten ha gitt ordre til Ministerrådsmøtet om at avtalen måtte godkjennes.

Vicente sitter også i styret til veldedighetsfondet til presidenten, Fundacao Eduardo dos Santos, og er direktør i mobilselskapet Unitel der presidentens datter, Isabel er storeier.

Vicente skal også ha eierandeler i flere av selskapene som trolig får lisens og skattefritak til å lete etter gass på angolansk sokkel.

Andre Angola-saker

Har makt, vil ha mer

Håper på nye norske milliard-investeringer i Angola