Norad må si nei til næringslivet

Mesteparten av Norads budsjett for støtte til næringslivet er allerede bundet opp for 2010. Utenriksdepartementet kuttet støtten for å kunne bruke mer på flyktningmottak. Nå klager næringslivet.

Dette ble miljø- og utviklingsminister Erik Solheim konfrontert med da han onsdag gjestet Næringslivets bistandskonferanse i NHOs hovedkvarter.

– Erik sier alltid de riktige tingene. Spørsmålet er om vi bruker verktøyene vi har på riktig måte. Næringslivsrettet bistand har gått ned. Vi staker ut riktig kurs, men har ikke begynt å gå. Vi tar skritt bakover hele tiden, sa NHO-sjef, John G. Bernander.

Han påpekte at kun tre prosent av norsk bistand går til norsk næringslivssatsing i fattige land. Andelen lå tidligere på sju prosent. NHO-lederen mente Norge bør lære av danskenes holdning om at ”flagget følger flesket”.

- Når Norads program for næringslivssamarbeid allerede har delt ut alt de har på årets budsjett, så må det bety at det er mange gode prosjekter i kø. Da bør penger flyttes fra et annet sted for å dekke behovet, sa Bernander.

Kutt i støtten

I november i fjor omdisponerte Utenriksdepartementet 50 millioner kroner fra Norads budsjett for næringslivsstøtte, som da var på 245 millioner kroner. UD hadde behov for å finne mer penger til å bruke på mottak av flyktninger – noe som dekkes over bistandsbudsjettet. Næringslivsstøtten som Norad administrer går til forstudier, opplæring, handelsfremmende tiltak og samfunnsansvarsprosjekter.

– Årets budsjett er allerede bundet opp. Vi har måtte si nei til prosjekter som kvalifiserer for støtte, sier avdelingsdirektør Bjørn Holter Eriksen i Norad.

Flere bedrifter er misfornøyde med at Norad sier nei til gode prosjekter. Noen har klaget direkte til statsråden. Men da Bernander tok opp spørsmålet svarte Solheim at han ville ”be Norad se på dette”.

– Vi må se om det er noen utbetalinger vi kan skyve på, eller at vi kun prioriterer støtte til små og mellomstore bedrifter der summene ikke er så store. Vi har ikke en lang liste med søkere, men det kommer inn nye gjennom hele året, sier Eriksen.

Bedre rammevilkår

På konferansen stilte Solheim seg skeptisk til et næringsliv som ønsket seg mer penger fra staten.

– Jeg avviser tanken til de som sier at for at vi skal gjøre mer, så må vi får mer penger. Vi er mest interessert i å samarbeide med bedrifter som har indre motivasjon og ikke de som vi må stimulere fram. Norges viktigste rolle som stat er å sørge for å bedre rammevilkår, mener Solheim.

Han sa han at Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) burde ha utvidede garantirammer for å dekke selskapers risiko når de engasjerer seg i politisk risikable land.

På direkte spørsmål om hvilke afrikanske land Solheim mente norsk næringsliv bør satse på, trakk han fram Angola, Rwanda, Etiopia, Tanzania og Ghana.

- Zimbabwe, ligger til rette for næringslivet den dagen det blir stabilitet, men jeg kan ikke gi det politiske rådet nå å gå inn med investeringer, sa Solheim.

Mer norsk

NHO-sjefen ønsket også at Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Norfund, skal bindes mer til å samarbeide med norske bedrifter.

– Vi støtter ingen norske bedrifter. Vi investerer sammen med dem. Det er ikke kø av norske bedrifter for å investere i Afrika, påpekte Kjell Roland i Norfund da han senere forsøkte å overtale norske næringslivsledere til å satse mer på Afrika.

– Vi håper å trekke til oss flere norske aktører. Vi skal jobbe sammen med de beste aktørene, vi har ingen bindinger om å jobbe med norske, sa Roland. Han mente at Norfund må hente inn betydelig mer kapital fordi de ser behovet for stadig flere prosjekter innen fornybar energi. Samtidig satser fondet på å bli ”like god på agrobusiness-investeringer i Afrika som vi er på vannkraft”.

– Vi må få Norges finansielle investormiljøer til å bli interessert i landene i Afrika, sa Roland.