Øst-Afrika får digital motorvei

Mens nettbrukere i andre deler av verden raser av gårde i stadig høyere hastighet, har sneglefart kjennetegnet internettlinjene i det østlige Afrika. De trege linjene i land som Kenya, Tanzania og Mosambik har gjort at bredbåndsrevolusjonen har uteblitt. En vanlig nettside anslås å ta opptil 16 sekunder å laste ned. I slutten av denne måneden er imidlertid ventetida foran skjermene over. 

De siste testene av den fiberoptiske kabelen i Det indiske hav er i gang frem mot lanseringen i begynnelsen av juli. Kabelen går fra Durban i Sør-Afrika og oppover langs østkysten av kontinentet. Utenfor Afrikas horn forgrener den seg med en kabel til India og en opp til Midt-Østen og Europa.

Kabelen har en kapasitet på hele 1,2 TB/s (terrabytes per sekund) – noe som betyr at brukerne vil kunne se både HD-TV og overføre store mengder informasjon smertefritt.

– Det finnes ikke ord for hvor spente vi er, sier administrerende direktør Brian Herlihy i utbyggerselskapet Seacom.

– Vi er et steg nærmere å holde vårt løfte om å bli de første til å gi det østlige og sørlige Afrikas nettleverandører lik og åpen tilgang til billig bredbånd, fastslår Herlihy etter at den 650 millioner dollar dyre kabelen nå ligger klar til bruk på havbunnen.

Utviklingsverktøy

Folk i Afrika sør for Sahara har i stor grad vært avhengige av satellitter og jordstasjoner for å få nettilgang. Til nå har det bare vært én fiberkabel til det sørlige Afrika, denne har gått langs vestkysten. Dette har gjort at et land som Sør-Afrika har hatt relativt gode linjer, men til en dyr penge på grunn av lav konkurranse. 

Regionen har verdens høyeste priser på internettrafikk. Månedlig priser for internett er i gjennomsnitt drøye 20 prosent av månedsinntekten, ifølge Internet World Stats. Internettsurfere i vestlige land betaler til sammenligning mindre enn en prosent av en månedslønn på nettilgangen. 

Hvor mye billigere det vil bli å bruke internett i det østlige og sørlige Afrika med den nye kabelen, er foreløpig noe usikkert. Trolig vil prisene ligge 40 til 50 prosent lavere enn i dag, anslår Seacom. 

Økonomisk vekst

Optimistene tror den forestående bredbåndsrevolusjonen i Afrika vil føre til økonomisk vekst. Den kjente økonomiprofessoren Jeffrey Sachs er en av dem som mener at informasjonsteknologien med internett og mobiltelefoni er det viktigste nye utviklingsverktøyet i vår tid.

Et av delmålene i FNs tusenårsmål nummer 8 er nettopp å bedre tilgangen til internett. FN mener at nettet til en viss grad kan bidra til at verden kan nå de andre målene for helse, utdanning, arbeid og fattigdomsreduksjon. 

Rapporten African Economic Outlook 2009, som utarbeides av FN, den afrikanske utviklingsbanken og OECD, har internett og mobiltelefoni som hovedtema. Her pekes det på det enorme potensialet for økonomisk vekst i denne bransjen, med ringvirkninger til andre sektorer.

Den nye teknologien som følger med bedre nettilgang vil gjøre byråkratiet mer effektivt og øke kvaliteten på utdanning, skrives det i rapporten. Nettbank og nettbaserte systemer for informasjon om jordbruket har allerede redusert transaksjonskostnader og bedret bønders oversikt over tilbud og etterspørsel. 

Store forventninger

I Tanzania, Somalia, Rwanda og Mosambik er det derimot bare en av hundre som bruker internett, ifølge den Internasjonale Telekommunikasjonsunionen (ITU). Det samme tallet for Norge er 85 av 100.

I Tanzania har selskapene store forventninger til milliardkabelen.

Gründer og lærer Catoonisa Kapasi driver undervisningssenteret The Icon i Dar es Salaam. Hun bruker internettbaserte databaser for å gjøre byens studenter konkurransedyktige i kampen om ettertraktede stipender på nordamerikanske og europeiske universiteter.

Kapasi sier til Bistandsaktuelt at raskere internett vil gjøre kommunikasjonen med samarbeidspartnerne Plattsburg-universitetet i New York i USA og Adelaide-universitetet i Australia mer effektiv. 

– Vi gjennomfører internettbaserte tester i engelsk, slik at studentene kan legge frem dokumentasjon på sine språkkunnskaper overfor utenlandske universiteter, men et tregt internett gjør det svært krevende, forteller Kapasi. 

Den internasjonalt anerkjente TOEFL-testen krever nemlig en rask og stabil internettlinje.

Stor utgift

The Icon følger studentene fra start til de har sikret seg plass på det utenlandske universitetet. De hjelper studentene med å få økonomisk støtte basert på hvilke karakterer og fag studentene har fra videregående. Dessuten hjelper Kapasi og hennes medarbeidere studentene med å søke visum, en prosess som kan være utfordrende for afrikanske studenter som ønsker seg ut. 

– Det har gått bra for oss, og vi har rekruttert så mange som tusen studenter i året, sier Kapasi.

De store utgiftene til internett har imidlertid vært et problem. Norske nettbrukere har fri nedlasting for et par hundrelapper for langt bedre linjer. I dag betaler The Icon drøyt 3000 kroner til nettleverandøren TTCL for hver andre gigabyte med trafikk. Dette reflekteres i prisen for tjenestene til The Icon – hver student må nemlig ut med om lag 6000 kroner.

For dyrt

Professor John Nkoma ved det tanzanianske teletilsynet TCRA, som fører kontroll med telekommunikasjonen i landet, peker på at høye priser har hindret utviklingen i sektoren.

– Mens hovedmålet har vært å gi alle tilknytning til nett, må vi innse at mange mennesker innenfor dekningsområdet ikke har tilgang fordi tjenestene har vært for dyre, sier Nkoma.

De nye prisene for forbrukerne vil være avhengige av hvor stor profitt mellomleddet, nettleverandørene, tar. African Economic Outlook 2009 er en av rapportene som peker på at nye fiberoptiske kabler langs de afrikanske kystene ikke automatisk vil føre til flere nettbrukere:

«I tillegg til bedre og billigere internasjonal tilknytning, er tilknytningskabler til innlandet nødvendige, og prisene til forbrukerne må ned. Noen eksperter frykter at bredbåndsleverandører i Afrika ikke vil videreføre sine kostnadsreduksjoner til kundene, og heller benytte sjansen til å øke eget overskudd.» 

Optimistene tror imidlertid at langt flere afrikanere nå vil få råd til å koble seg opp mot nettet. Den forsinkede utbyggingen av EASSy, en annen fiberkabel i samme område, vil trolig gjøre det enda billigere.

Selv om fiberoptiske kabler vil gi hurtigere internett i storbyene i de østafrikanske landene, er det en lang vei å gå før landsbygda og småbyene vil oppnå de samme hastighetene. Et land som Rwanda legger nå kabler for harde livet. Men utbyggingen av nasjonale bredbåndsnett er i beste fall så vidt i startgropa andre steder.