Mester Grønns butikker omsetter afrikanske blomster for 150 millioner kroner i året. Roser er mest populært. Tidligere ble de dyrket på plantasjer i Tanzania. Siden produksjonen har foregått i et av verdens minst utviklede land, de såkalte MUL-landene kunne Mester Grønn importere tanzanianske roser uten å betale toll.
Men nå er produksjonen flyttet til nabolandet Kenya. Rosene fra Tanzania har ikke klart å henge med i konkurransen.
– Rosene fra Tanzania holder veldig god kvalitet, men er mindre enn de man får fra Kenya. Nordmenn vil ha større og flottere blomster, forklarer Mester Grønns administrerende direktør Erling J. Ølstad.
Samtidig bekrefter han at det har vært avgjørende at også Kenya har fått tollfritak for landbruksvarer. For inntil to år siden var roser derfra belagt med toll på 249 prosent.
– Det er umulig å selge roser til den prisen. Tollfrihet har jo betydd alt, sier Ølstad.

Null fra MUL

Norge har hatt toll- og kvotefrihet for landbruksvarer fra de minst utviklede landene (MUL) siden 2002. Null fra MUL skulle stimulere til økt import. Likevel kommer bare halvannen prosent av importen av landbruksvarer til Norge i dag fra MUL-land. Avskårne blomster og kaffe er de viktigste varene som importeres.
I 2008 ble ordningen med nulltoll utvidet. Nå skulle 14 nye lavinntektsland også få være med. Det har gitt resultater. Siden nulltollen ble innført har importen fra disse landene blitt mer enn doblet.
Men fra de aller fattigste importerer vi enda mindre enn før. Har utvidet nulltoll ført til at de fattigste landene blir utkonkurrert av de nest fattigste?
Eksporten av blomster fra land med nulltoll til Norge har økt med 14 prosent de siste to årene. Størsteparten av veksten kommer fra Kenya. Samtidig har økt import av roser fra Kenya gått på bekostning av MUL-landene Tanzania og Etiopia. En del av importen som tidligere kom fra MUL-land er blitt vridd til de nye nulltoll-landene, forteller seksjonssjef Harald Moksnes Weie i Statens landbruksforvaltning.
– Det er absolutt en fare for at de minst utviklede landene blir utkonkurrert av de litt mer utviklede landene som nå har fått nulltoll, mener Weie.
– Importen av landbruksvarer fra MUL er svært lav. Hvis nulltoll ikke virker, hva kan da gjøres for å øke importen?
– Jeg mener nulltoll-ordningen faktisk virker. Uten nulltoll ville vi hatt enda mindre import fra disse landene.
Weie trekker fram norske aktørers etablering i MUL-land som et positivt trekk. 
– Felleskjøpets prosjekt med soyaproduksjon i Mosambik har vært så vellykket at det lokale markedet tar mesteparten av det som produseres. Honningsentralen etablerte samarbeid med to selskaper i Etiopia i 2008. Det finnes flere slike eksempler, men det er krevende prosesser som krever en langsiktig horisont. Nortura, som jobber med å utvikle kjøttproduksjon for eksport i Øst-Afrika, opererer med en tidshorisont på flere år fra prosjektets start til de forventer at det kan eksporteres kjøtt til Europa.

«Et dilemma»

Etter to år med utvidet nulltoll mener statssekretær i Utenriksdepartementet Erik Lahnstein (Sp) det er for tidlig å snakke om klare trender.
– Hvis flere land får den aller beste behandlingen i et slikt handelssystem, er det en fare for at det kan påvirke fordelingen mellom disse landene. Men det er ikke lett å ha absolutte svar på dette. Kenya er heller ikke et veldig avansert land, sier han.
Samtidig ønsker han at importen skal øke både fra lavinntektsland og fra de minst utviklede landene.
– Vi bruker mye ressurser på dette. Når vi ser hvor lavt nivå vi har på importen fra disse landene, er vårt hovedfokus å sette dem i stand til å øke sin eksport totalt sett.

Så lite toll som mulig

Morten Høglund, stortingsrepresentant og utenrikspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, merker seg at den økte importen fra de nye nulltoll-landene mer enn veier opp for nedgangen fra MUL-landene.
– Det er veldig positivt, helt i tråd med intensjonen, sier Høglund.
Frp-politikeren mener handelspolitikken til både Norge og andre land har vært preget av en proteksjonisme som har vært svært uheldig for utviklingsland. I stedet bør nulltollordningen utvides til å gjelde så mange land som mulig.
– Mest mulig frihandel og minst mulig toll er et prinsipp for oss. På sikt tror vi alle land er best tjent med fri tilgang til vårt marked, sier Frp-politikeren. 
– Hvis alle får tollfrihet, mister de fattigste landene sin fordel?
– På kort sikt vil nok en del land oppleve utfordringer og smertefullle omstillinger. Jeg tror likevel det ikke er en begrunnelse for å gå tilbake til det gamle systemet, mener Høglund.
Samtidig tror Høglund det ligger store potensielle gevinster i at utviklingslandene handler mer seg imellom.
– Norge kan gi teknisk assistanse til å bygge ned byråkrati og tollmurer, bekjempe korrupsjon og legge til rette for åpnere handel mellom Sør og Sør. Det vil være god bruk av norske bistandskroner.

Vanvittig viktig

Nesten alle Mester Grønns roser er importert fra Fairtrade-sertifiserte plantasjer i Afrika. Det er de stolte av. Administrerende direktør Ølstad opplever at afrikanske gartnerier er fullt på høyde med europeiske.
– Øst-Afrika er et veldig viktig område for oss. Selv om Norge er en liten aktør, er det klart at dette gir en boost til kenyansk produksjon. Plantasjene våre er fordelt over mange avsidesliggende områder. Forholdene der er ikke bedre enn hva de er rundt Arusha-området i Tanzania, mener han.

Norge importerer mer fra de fattigste

Økonomiske krisetider har drevet verdenshandelen kraftig ned. Men fra de fattigste landene importerer Norge mer enn noen gang før.
Handelen med jordbruksvarer fra de minst utviklede landene går trått. Men ser man på alle varer, importerte Norge 70 prosent mer i 2009 enn året før.
Den viktigste økningen kommer fra mineraloljeprodukter fra Ekvatorial-Guinea og skip fra Liberia, men Norge innførte også varer fra Bangladesh for 650 millioner kroner, hundre millioner mer enn året før. Importen fra Den demokratiske republikken Kongo har mer enn doblet seg.
Likevel utgjør importen fra MUL-landene knapt et snøfnugg i skredet av varer som velter inn over Norges grenser. Importen har økt fra 1,9 milliarder til omkring tre milliarder kroner. Det er lite nok til at enkelthandler kan gjøre betydelige utslag på statistikken. Det er vanskelig å snakke om noen generell økende trend.
Internasjonal handel avtok kraftig mot slutten av 2008 og fortsatte nedover i 2009. Totalt gikk handelen ned 12,5 prosent på verdensbasis i fjor, ifølge OECD, hovedsakelig på grunn av sviktende etterspørsel.
I Norge falt importen av varer fra utlandet med 13,3 prosent fra 2008 til 2009, fra 484 til 420 milliarder kroner. Også importen fra utviklingsland har gått ned. 
Nedgangen var større for varer fra Europa, Afrika og Oseania, mens importen fra Asia holdt seg på samme nivå som før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.