
Rwanda-kaffe av kongelig kvalitet
– Direkte samarbeid med produsenten minsker behovet for bistand, sier lokale næringslivsutviklere
GIKONGORO (b-a): Finanskrisen gjør ikke livet noe lettere for bøndene i Rwanda. Når det drikkes mindre latte og espresso i Washington, er det de som rammes
Kaffebonden Gospart Nshimiyimana er idealet i Rwanda. Han satser på høykvalitetskaffe og stadig flere kaffebusker.
- Da jeg oppdaget at Rwandas kaffe var ettertraktet og prioritert av myndighetene, begynte jeg å satse ekstra. Alt jeg har - hus, skolegang for mine barn - er avhengig av kaffe, sier Nshimiyimana.
Mens de fleste kaffeprodusenter har mellom 100 og 400 planter, har den eldre bonden stadig kjøpt opp mer jord. Nå har han 8000 busker. En gruppe kvinner med hakker er i ferd med å rydde skråningen på den andre siden av dalen der han planlegger å plante ytterligere 5000 busker.
Kaffebærene på buskene i høylandet sør i Rwanda begynner å bli røde og modne. Snart er årets avling klar til å bli plukket. Deler av fjorårets avling fra kaffevaskeriet, der Nshimiyimana leverer bær, er eksportert til kaffebrenneriet Solberg & Hansen i Norge.
Økt eksport
Målet for regjeringen i Kigali er at kaffe skal bidra til å løfte de fattigste delene av landet ut av fattigdom, og sikre bedre tilgang til det internasjonale markedet. Te og kaffe står allerede for 80 prosent av landets eksportinntekter.
I 2007 ble det eksportert kaffe til en verdi av 35,7 millioner dollar. I 2008 vokste produksjonen med 33 prosent, til 22.000 tonn. Dette er imidlertid mindre enn de beste innhøstingene forut for folkemordet i Rwanda i 1994, da det ble produsert mellom 32.000 og 35.000 tonn.
Inntektene økte med 56 prosent til 47 millioner dollar i fjor, og vil trolig vokse til 60 millioner dollar i år. Dette takket være satsing på høykvalitetskaffe som har mer stabile priser.
Nøkkel til suksess
En offensiv regjering, målrettet og tidsavgrenset bistand, lokale kooperativer og bedrifter i partnerskap med internasjonale kaffeinnkjøpere har vært nøkkelen til suksess.
- Ideen er å satse på partnerskap i alle ledd i verdikjeden. Bistanden skal bidra med opplæring og faglig støtte fram til 2011. Innen den tid skal lokale krefter overta mer og mer, sier direktør Jean Claude Kayisinga i den private organisasjonen SPREAD, som primært støttes av
det amerikanske bistandsorganet USAID.
De underviser kaffebønder, støtter bygging av vaskerier og opplæring av smakseksperter slik at kaffekvaliteten stadig kan vurderes og justeres.
- Vi har også måttet lære kaffebøndene å drikke kaffe. Før var det slik at de solgte bærene, men drakk det aldri selv, sier Edwige Musabe i SPREAD.
Private investeringer
For seks år siden innkalte Rwandas president, Paul Kagame, representanter fra landets fattigste provins i sør og noen forretningsfolk for å lansere ideen om et privat investeringsselskap som både skulle tjene penger og bidra til utviklingen i området.
- Vi begynte med kaffe, utvidet med honning og satser nå også på te, forteller Vincent Ngarambe, administrerende direktør i Multisector Investment Group (MIG).
De har 1700 aksjonærer, mange av dem småbønder.
- Vi bidrar til å skaffe jobber, og oppfordrer bøndene til å slå seg sammen i kooperativer. For de fleste kaffefarmer er svært små, sier han.
Kaffe fra en av MIGs vaskestasjoner vant den anerkjente kaffeprisen Cup of Excellence. Norske Solberg & Hansen betalte rundt 40 dollar kiloen for vinnerkaffen - den høyeste prisen som noensinne er betalt for rwandisk kaffe.
- Rundt 80 prosent av salgssummen ender hos bonden, sier Ngarambe.
Prioriterer kvalitet
Vi vandrer rundt Burema vaskestasjon. Her gjøres en avgjørende innsats for å sortere, gjære og tørke kaffen. Det er langt herifra til brenneriet i Oslo. Arabica-kaffen trives godt i høyden. Sekkene med råkaffe må transporteres ned bratte, gjørmete veier som er en utfordring for selv de beste bilene med firehjulstrekk.
- Regjeringen prioriterer toppkvalitets kaffeproduksjon. Den skal selges før billige varianter slippes ut på markedet. De gode prisene de siste årene har oppmuntret produsenter til å forbedre plantestellet og plukkingen, sier Leonidas Nimubona på MIGs distriktskontor.
Epiphanie Mukashyaka leder et kooperativ, Buffcafe. Hun har noen få hundre kaffebusker ikke langt fra en av vaskestasjonene.
- Jeg oppdaget at dette var en god forretning. Med gode avlinger får vi utenlandsk valuta. Det er bra for landet, og bra for meg, sier den myndige damen.
- De økte inntektene gjør at vi har skolepenger for våre barn, bedre helsetilbud og nye hus. Kaffe løser problemer, sier hun.
Eier hele verdikjeden
I likhet med de andre kaffebøndene er hun bekymret. Her i dalen merker de konsekvensene av finanskrisen. At folk, spesielt i USA, ikke drikker fullt så mye spesialkaffe på kaffebarer og heller kjøper billigere varianter på supermarkedene. Det store kaffekjeden i USA, Starbucks, kjøper både Fairtrade og vanlig kaffe fra Rwanda. Økonomiske nedgangstider har imidlertid gjort at selskapet sliter hardt økonomisk. Derfor spiller de kaffeprodusentene i Rwanda, Burundi og Uganda ut mot hverandre for å presse prisene ned.
- En god pris for en kilo kaffe ligger på over fire dollar. I år får vi 2 - 3 dollar, sier Epiphanie. Lenge lå en del av deres kaffe usolgt i Kigali.
Bekymringen deles av salgsselskapet til 15 kooperativer, Rwashoscco. De er i ferd med å brenne et parti med bønner for å selge på det lokale markedet.
- Først de seneste årene har folk i Rwanda begynt å få sansen for god kaffe, sier direktør Gilbert Gatali.
Han mener selskapet er enestående siden kaffebøndene har eierinteresser i alle ledd - de eier sine gårder og er deleiere både i vaskestasjonene og i salgsselskapet.
- Kaffebøndene eier hele verdikjeden fram til eksport, fastslår han.
Som eksportør merker han når tre store kjøpere i USA kansellerer ordrene sine. Lokale banker er også mer tilbakeholdne med å gi lån til fattige produsenter i forkant av årets plukkesesong.
- Det primære for oss er å selge til folk som har sans for kaffe og med et lengre perspektiv, sier Gatali.
Rwandakaffe til Norge
Han er fornøyd med å ha eksportert en konteiner med Rwandas beste grønne bønner til Solberg & Hansen.
I Oslo har det norske selskapet ventet i spenning for å få kaffen i hus.
For det var i oktober i fjor at selskapet deltok på kåringen av Cup of Excellence, et USAID-støttet program for bedømming og kjøp av kvalitetskaffe.
- Cup of Excellence skaper fokus på kaffe fra utviklingslandene. Vårt mål er å løfte kaffeproduksjonen i Rwanda, forklarer Andreas Hertzberg og Morten Wennersgaard i Solberg & Hansen.
- Vi ønsker å få fram gode produkter, også de neste årene. Vi ønsker å ha et partnerskap med produksjonslandene. Vi vil være med og gi dem håp, sier Hertzberg.
Langsiktig
Som et 130 år gammelt firma, mener de at de kan tenke langsiktig og være visjonære når de handler kaffe.
- Dette er bra fra et utviklingssynspunkt. Vi er med og utvikler markedet, sier Hertzberg.
- Vi kjøper de 10 beste sekkene, men også 100 av litt lavere kvalitet. Vi kan ikke bare skumme fløten, men er også nødt til også å støtte flere farmere for at hele produksjonen skal få et løft på sikt, sier Wennersgaard.
- Rwanda kan bli en viktig produsent for oss. Det er et land med enormt potensial når det gjelder kvalitetskaffe, mener Wennersgaard.
De norske innkjøperne vil nå jobbe med de to vaskestasjonene der selskapet har kjøpt kaffe. Samtidig har de invitert to unge kaffesmakere fra Rwanda til Norge for å lære dem om det norske markedet og hva slags kaffe som faller i smak hos norske kaffedrikkere.
Bistandsuavhengig
Kaffebransjen i Rwanda ønsker å kunne stå på egen bein i framtiden.
- Det er viktig å begynne å tenke på hvordan vi skal klare oss uten utenlandsk bistand. Finanskrisen vil kanskje tvinge oss til å måtte klare oss mer på egenhånd, sier Jean Claude Kayisinga i SPREAD.
Jordbruksselskapet Multisector Investment Group tror det er mulig å skape utvikling og tjene penger, men at landet fortsatt vil trenge bistand framover.
- Kommersiell konkurranse vil bidra til å redusere vår avhengig av bistand. Det er det vi ønsker oss. Vi vil likevel fortsatt trenge støtte fra utviklede land for å utbedre infrastrukturen i Rwanda. Men disse overføringene må brukes mer effektivt, sier administrerende direktør Vincent Ngarambe.