Vellykket skattejakt i Uganda

Skattesystemet i mange utviklingsland står overfor formidable utfordringer. En stor uformell sektor, omfattende korrupsjon og skatteunndragelser. Mens utgiftene har økt, har skatteinngangen stått på stedet hvil i mange land. Særlig for landene som ikke har inntekter fra naturressurser som olje og mineraler øker avhengigheten av bistand. Dette er historien om landet som har klart det andre land ikke klarer. 

Høyt spill

Den nytilsatte skattedirektøren Allen Kagina (bildet) i Uganda visste at hun tok en kjemperisiko den gangen i 2005. Hun hadde tatt over ledelsen for en etat med et svært frynsete rykte. Organisasjonen var gjennomsyret av korrupsjon. Det fantes ingen gode mekanismer for å avsløre mislighetene. Selv om man visste hvem de verste var, ble ingen straffeforfulgt. Bevisene var ikke sterke nok til å gi dem sparken. 

Det var et drastisk skritt å fristille alle de 2000 ansatte i skattedirektoratet. Jobbene ble omdefinert, og alle måtte søke på jobbene sine på ny. Planen var å bli kvitt de råtne eplene, skvise ut de uærlige medarbeiderne. Samtidig var skattedirektøren helt avhengig av at de fleste av de beste ble, ellers kunne hele kompetansen i skattesystemet forsvinne i dragsuget.

– Den store risikoen var at de veldig flinke fagfolkene forsvant. Vi var heldige som klarte å beholde de fleste, selv om noen av de flinkeste fant seg andre jobber, sier skattedirektør Allen Kagina som nylig deltok på en stor konferanse om naturressurser og skatt, i regi av Norad, CMI og Verdensbanken. 

Ingen gikk rettens vei for å få tilbake jobben. Bare spørsmålet om størrelsen på sluttpakkene endte i retten – en sak som skattemyndighetene vant.

– Sannheten er at de som sluttet, visste at det var tryggere å forlate jobben frivillig enn å få sparken. Alternativet var et oppsigelsesbrev som kunne vært katastrofalt for deres videre karriere, sier skattedirektøren.

Ett av mange grep

Den vellykkede operasjonen med å «renvaske» den ugandiske skatteforvaltningen var bare et av grepene som bidro til at skatteinntektene økte kraftig – fra å dekke 50 prosent av de statlige utgiftene i 2005 til nærmere 70 prosent i dag. 

Kontrollaktiviteten var lav, skatteopplysningene druknet i en manuelt arkivkaos og de ulike avdelingene kommuniserte ikke med hverandre. Hele skatteforvaltningen ble derfor gjennomgått og modernisert.

– Målet var å forenkle systemet og gi bedre innsyn til skattebetalerne, forteller Kagina.

Et eget intranett koblet ikke bare alle avdelingene sammen, men også banker og andre relevante aktører opp mot forvaltningen, slik at informasjonen ble gjort tilgjengelig.

Inntektene økte

– Skattebetalerne som så informasjonen og prosessene, ble mer villige til å betale skatt. Automatiseringen gjorde det enklere for dem å betale. Kostnadene våre ble redusert, og inntektene økt, sier skattedirektøren.

Moderniseringen innebærer blant annet at det er mulig å fylle ut og levere selvangivelser på internett.

– Før måtte man levere disse fysisk til oss, deretter gå til banken og betale skatten, og til slutt komme tilbake for å vise oss kvitteringen. Du kan forestille deg hvor mye tid det tok, både for skattebetalerne og oss, sier Kagina.

Flere utfordringer

Fortsatt er det en lang vei å gå. I likhet med andre afrikanske land har også Uganda et svakt skattegrunnlag. 641 store skattebetalere står for 70 prosent av skatteinntektene. Fattigdom gjør det utfordrende å få flere til å betale skatt.

– En liten skatteyter i Norge kan være en stor skatteyter i Uganda. Mange tjener veldig lite penger. Må de betale skatt, kan dette sende dem under fattigdomsgrensen, sier skattedirektøren. 

Hun viser til at mye av økonomien er basert på selvforsynt jordbruk, med småsalg av et eventuelt overskudd i avlingene. Særlig de som tjener sitt levebrød i Ugandas uformelle sektor vil bli hardt rammet dersom de må betale skatt, ifølge Kagina. 

– Vi må i stedet få mer ut av de mellomstore og store skattebetalerne – bli mer effektive. Vi må styrke kontrollvirksomheten. I dag mangler vi for eksempel kompetanse på skattlegging av oljeselskapene som er her, sier skattedirektøren.

Hun jobber for å opprette et elektronisk folkeregister, der alle får eget personnummer.

– Skattebetalerne flytter på seg. Det er vanskelig å finne dem igjen, selv om de bare er noen kvartaler unna. Folk legger ned bedrifter, for så å starte opp igjen et annet sted, uten at vi registrerer det. Det samme skjer når bedriftene skifter bank, de blir vanskelig å spore, påpeker Kagina.

Lekker ut

Andre problemer blir derimot for store for Uganda alene, selv med den mest driftige og kreative skattedirektør. Skatteparadiser er et av dem.

– Det er trolig flere enn 641 store skattebetalere i Uganda. Vi har derimot ikke hatt kapasitet og kunnskap til å undersøke eventuelle transaksjoner ut av landet, sier Kagina.

Skatteforvaltningen skal nå gjennomgå en liste over flere mellomstore skattebetalere, for å se om de i virkeligheten burde betalt mer i skatt.

– Flere store lokale selskaper og flernasjonale selskaper er registrert i skatteparadiser. Det ville hjulpet oss mye å få fri tilgang til informasjon fra de utenlandske bankene som mottar penger fra Uganda, sier Kagina.

Regionalt samarbeid

Et annet stort problem er regional skattekonkurranse. Landene underbyr hverandre med lave skatter.

– Dette er noe som kan være enda verre enn skatteparadiser. Vi som afrikanske land senker skattesatsene våre for å bli attraktive for utenlandske investorer, sier hun.

Mangel på informasjonsutveksling gjør at selskapene kan spille landene opp mot hverandre. 

Kagina er visedirektør i African Tax Administration Forum. Flere afrikanske land er blitt enige om å dele viktig informasjon om sin skattlegging. Landene utveksler også kunnskap om hvordan skatteforvaltningen kan styrkes. 

Ghana, Kamerun, Sør-Afrika, Botswana, Nigeria, Rwanda og Uganda er medlemmer så langt. Målet er et utstrakt samarbeid med Den afrikanske union, bistandsgivere og regionale økonomiske enheter som Economic Community of West Africa og East African Community.

– Mange land er som Uganda, de er avhengig av lån fra bistandsgiverne for å få det til å gå rundt. Dette forumet skal styrke landenes evne til å finansiere sine egne budsjetter, sier Kagina.