
- Trenger ikke elske Mugabe for å kunne samarbeide
Zimbabwes statsminister Morgan Tsvangirai reiser til verdens rikeste land for å be om mer bistand. Problemet er at ingen vet om han egentlig styrer landet.
Det er ikke mange regjeringsledere som reisee i tre uker for å skrape sammen penger til en stat som er konkurs. Hittil har Morgan Tsvangirai besøkt Nederland, USA, Tyskland og Sverige. Tirsdag ettermiddag kom han til Norge. Senere i uken blir det Gordon Brown, Nicolas Sarkozy og EU som får besøk.
- Denne reisene er for å gjenoppbygge internasjonale relasjoner. Penger er viktig, men det avgjørende er internasjonal solidaritet, sier Tsvangirai. Onsdag holdt han foredrag og pressekonferanse i Oslo.
Han var lite villig til å komme med kritikk av president Mugabe eller andre sentrale personer i Zanu (PF). De siste fire månedene har Tsvangirais Movement for Democratic Change (MDC) sittet i en samlingsregjering med Zanu (PF). Bildet han forsøkte å formidle var av et Zimbabwe som opplever politisk og økonomisk framgang, tross alt.
- Jeg trenger ikke elske Robert Mugabe for å kunne samarbeide med ham til folkets beste, sier Tsvangirai, som innrømmer at han er inspirert av Nelson Mandela som forhandlet og satt i regjering med tidligere fiender.
- Jeg har arr over hele kroppen. Mine personlige lidelser er lite sammenlignet med de mange som har ofret livet i kampen for demokrati. Zimbabwere ønsker å vinne sin frihet gjennom valgurene, sier Tsvangirai.
Store behov
Landet trenger 70 milliarder kroner til gjenoppbygging. Humanitære organisasjoner mener at Zimbabwe trenger fem milliarder kroner i nødhjelp for å bekjempe koleraepidemien, holde helsesystemet i gang og avhjelpe matmangelen i landet.
Innsamlingsbøssen er blitt noen millioner kroner tyngre, men det er langt fra nok:
* Nederland venter på flere reformer før de gir mer bistand.
* USA og Barack Obama lovet 511 millioner kroner.
* Norge har tidligere forpliktet seg til å øke støtten med 58 millioner kroner. Onsdag sa statsminister Stoltenberg at støtten skulle økes med 42 millioner (ytterligere?) slik at Norges bistand til Zimbabwe i år blir på totalt 200 millioner kroner.
* Tyskland har lovet 240 millioner kroner. Det meste skal kanaliseres gjennom Verdensbanken.
* Sverige har tidligere forpliktet seg til å støtte vannprosjekter i regi av Verdensbanken, men vil ikke garantere for økt bistand under Tsvangirai-besøket.
Utenom systemet
I likhet med USA er Norge ikke villig til å kanalisere penger gjennom Sentralbanken som fortsatt styres av Gideon Gono, en av president Robert Mugabes nærmeste allierte. Det meste av pengene skal kanaliseres gjennom det som kalles Multidonor Trust Fund, administrert av Verdensbanken.
Tsvangirai får støtte fra giverlandene når han krever at to av Mugabes nærmeste håndlangere, Gono og riksadvokat Johannes Tomana, må gå av. Men det er bare det regionale samarbeidsorganet SADC, som kan tvinge dem til det. Det er nedsatt et eget SADC-utvalg eller gruppe som skal mekle mellom Mugabes ZANU (PF) og Movement for Democratic Change-partiene når det er uenighet om samarbeidsavtalen.
Kanskje like viktig som bistand er den politisk støtten Tsvangirai får på sine reiser. Han kan reise til Oslo, London og Washington, det kan ikke den boikottlistede Mugabe. Men for den gamle presidenten og generalene i Harare er ikke en omfavnelse fra Stoltenberg, Brown eller Obama verdt særlig mye. De liker rollen som vestens fiender.
I Oslo sa Tsvangirai at han håpet at sanksjonene mot Mugabe og de andre partitoppene i Zanu (PF) ville falle bort etter hvert som den politiske utviklingen viste framgang.
Det skal være nyvalg i Zimbabwe om 18 måneder. Før det skal en ny grunnlov være på plass. Tsvangirai mener dette arbeidet går sin gang. Samtidig som han sa at sikkerhetsstyrkene støtter opp om samlingsregjeringen innrømmet han behovet for å reformere hære og politiet. Ingen av generalene har hittil uttrykt støtte til Tsvangirai, snarere tvert i mot.
Les kommentar på bistandsbloggen