Har makt, vil ha mer

Det har vært fred i Angola i sju år. I fjor ble det holdt forholdsvis frie valg i landet. Movimento de Libertacao de Angola (MPLA) – Bevegelse for Angolas frigjøring, sikret seg overveldende kontroll over nasjonalforsamlingen med 191 av 220 plasser.

Presidentvalget skulle ha funnet sted i år.

Den sittende presidenten, Jose Eduardo dos Santos vil trolig stille til valg som MPLAs presidentkanditat. Men valget er allerede blitt utsatt. Dersom en grunnlovsendring som nå diskuteres blir vedtatt, vil dos Santos bli sittende fram til 2012. Et av endringsforslagene går ut på at presidenten ikke skal velges direkte, men utpekes av medlemmene av nasjonalforsamlingen.

I 30 år har dos Santos styrt landet. Sist gang han ble valgt var i 1992. Store deler av regjeringstiden ledet han et krigskabinett, og sørget på god marxist-leninistisk vis for å sikre seg mye makt. Presidenten er edderkoppen som styrer et spindelvev av politiske allianser, selskaper, økonomiske avtaler og familieinvesteringer. Gjennom en grunnlovsendring håper regjeringspartiet å befeste presidentens makt ved å avskaffe statsminister posten og sentralisere makten ytterligere i forhold til provinsene.

All makt

– All makt er i hendene på Eduardo dos Santos. Det er en uholdbar situasjon, sier pastor Luis Nguimbi, generalsekretær i kirkeådet CECA i Angola.

Han forteller at for første gang er kirkene i landet blitt bedt om å komme med ideer til landets nye grunnlov. Det er en anledning de ikke vil la gå fra seg, selv om tror mulighetene til å få gjennomslag er begrenset.

– Myndighetene er hykleriske fordi hovedideene i den nye grunnloven allerede er bestemt av MPLA og styrt av dos Santos, sier Nguimbi.

– Men det er klart at vi har innspill. Vi ønsker en grunnlov som fremmer fred i landet, og gir stemme til de på grasrota som ikke har en stemme. Ytrings-, menings- og forsamlingsfrihet må være nedfelt i dokumentet. Det må bli slutt på sammenblandingen av den offentlige administrasjonen og medlemskapet i MPLA-partiet. I dag er det slik at provinsguvernører må være første sekretærer i MPLA. Statsinntekter må brukes på å styre land, ikke finansiere MPLA, forteller Nguimbi.

Viktig med maktdeling

Menneskerettighetsaktivisten Fernando Macedo har liten tro på at det svake sivile samfunnet i Angola vil makte å påvirke grunnlovsprosessen.

– Vi ønsket oss en grunnlovgivende forsamling. Problemet er at Angolas president ønsker en grunnlov som passer hans mål om å konsolidere makten. Han henter biter fra USAs grunnlov, fra andre land og fra afrikanske diktaturstater. I dagens grunnlov har vi to viktige elementer – en deling av makt og direkte valg til alle politiske stillinger, sier Macedo.

Han mener dos Santos er under press fordi stemningen i landet er i ferd med å skifte.

– Han forsøker å utsette pensjonisttilværelsen og hindrer angolanernes ambisjoner om å bli en moderne stat, sier universitetslektoren.

Han tror at det ikke blir noen reell diskusjon fordi alle de store mediene enten er statseid eller eid av folk knyttet til presidentens indre krets. Dessuten er MPLA-partiet svært aktivt og etablerer egne dekkorganisasjoner for å fremme presidenten sak.

Opposisjonspartiet Uniao Nacional para a Independencia Total de Angola (UNITA) har ingen mulighet til å utfordre dos Santos og vil trolig konsentrere sine krefter på lokalvalgene rundt om i landet. Partileder Isaias Samakuva har ingen nasjonal appell.

Folk er redde

Valgoppslutningen om MPLA var overveldende og selv om myndighetene stadig knebler journalister og lokale aktivister er det lite åpen opposisjon til dos Santos-regimet.

– Det angolanske folket er traumatisert av krig. Fred er deres hoved prioritet. Da lokale myndigheter i fjor rev husene til en del fattige for å kunne bygge rikmannsvillaer var det noen som forsøkte å marsjere til presidentpalasset. De militæret ble sendt ut i gatene. Demonstrantene vendte hjem for å unngå blodbad. Hele hendelsen ble dysset ned, forteller kirkelederen.

Utviklingsdirektøren for det evangeliske kirken, Luis Samacumbi er enig.

– Folk er paralysert av frykten fra fortiden. De mangler politiske ferdigheter, og blir lett manipulert når det gjelder grunnloven. Det er ikke lett å få folk til å si høyt hva de mener, sier han.

Presidentfamilien

Dos Santos familie regnes som blant de rikeste i verden. Datteren Isabel, fra presidenten første ekteskap, eier alt fra strandklubber til diamantgruver, eiendom og aksjer i det største mobilselskap, Unitel (sammen med en tidligere general og våpenhandler Pierre Falcone (som er dømt i Frankrike)). Hun er hovedaksjonær i Banco Internacional de Credito.

Den yngste datteren, Chize, har gjennom investeringsselskapet Investimentos, skaffet seg en tv-kanal for deretter å gi en kontrakt til Semba Communications drevet av Jose Avelino Eduardo dos Santos, hennes bror. Det eldste presidentbarnet har aksjer i det angolanske oljeselskapet Prodoil.