Her er du også deleier

Jeg tenker på det hver gang jeg tanker bensin, ringer eller handler luksusmat på Woolworths.

Statens pensjonsfond utland hadde ved utgangen av fjoråret over 15 milliarder kroner investert i sørafrikanske aksjer, blant annet i Absa, Mr Price, Pick n Pay, Sasol, Vodocom, MTN, og Woolworths – kjente merkevarer i landet.

Norges Banks investeringer overskygger dermed handelssamkvemmet med Sør-Afrika. Norsk eksport til Sør-Afrika i 2011 var på 744 millioner kroner, mens Norge importerte varer for 2,7 milliarder kroner.

Norske direkte investeringer i Sør-Afrika var på 1,6 milliarder kroner i 2011.

Røde alpeluer med appell

#safrika20: dagbok 24.3. I løpet av noen måneder er partiet med de røde alpeluene og t-skjortene blitt det store protestpartiet i Sør-Afrika. De heter Economic Freedom Fighters – De økonomiske frihetskjemperne .

De ønsker mer statlig styring og eierskap av gruvene, og har lagt seg til langt venstre for regjeringspartiet ANC. Partiet ble etablert av Julius Malema, en korrupsjonsmistenkt tidligere leder for ANCs ungdomsbrigade. Han ble sparket fra partiet i fjor. Malema er populisten som kjører svart BMW, snakker varmt om sosialisme og er siktet for anbudskorrupsjon. Men den rettssaken begynner først i september. Ofte framtrer han nesten som en militær leder.

I mellomtiden strømmer tilhengere til EFF, mest i protest mot ANC, et parti som blant mange fattige sørafrikanere betraktes som et pampevelde. I det mest folkerike provinsen Gauteng, vil EFF kunne få opp mot ti prosent oppslutning. I gruveområdene vest for Pretoria, i det såkalte Platinabeltet, har det vært streik i åtte uker. Oppslutningen om EFF er stor.

Til og med på søndag drev partiet valgkamp hele dagen i småbyene.

- Vi bor elendig. ANC sender politiet mot oss, istedenfor å ivareta våre interesser, sier Bomsile, en av de streikende gruvearbeiderne.

Kumøkk skal drive BMW

#safrika20: dagbok 22.3. Hva har en pågående gründer, en kvegfarm, bilfabrikken til BMW, Norfund og norske utviklingspenger felles? Om alt går etter planen, biogass.

Sean Thomas (bildet) håper at han snart vil kunne vise konkrete resultater etter sju strevsomme år med prosjektplaner, 

arbeid med finansiering, offentlige tillatelser og avtaler. Om en månedstid starter firmaet hans, Bio2Watt, byggingen av en 4,2 megawatt biogass-kraftanlegg på en kjempestor kvegfarm med over 25000 dyr vest for hovedstaden Pretoria. Kumøkk skal brukes for å generere strøm til BMWs fabrikkanlegg i utkanten av Pretoria. Bio-strømmen vil dekke 25 prosent av fabrikkens strømbehov.

Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland) har investert to millioner rand i prosjektet.

- Deres hjelp har vært uvurderlig. Norfunds engasjement har utløst investeringer fra andre. Deres tålmodighet og ekspertise har bidratt til å få dette prosjektet på beina, sier Thomas.

Anlegget i Bronkhorstspruit er det første kommersielle biogass-anlegget i Sør-Afrika basert på organisk avfall. Målet er at dette biogassanlegget skal etter hvert være en modell for lignende prosjekter. I løpet av 2016 skal det være forbudt å dumpe organisk avfall på søppelfyllingene i Sør-Afrika. Det gir stor utfordringer og muligheter for videre bruk av restavfall fra måte jordbruket, matindustrien og husholdninger.

Massakre i skyggen av kjendismord

#safrika20 - dagbok 20.mars: Drapssaken mot idrettsstjernen Oscar Pistorius følges av en stor flokk journalister. Det er bare noen få som dekker granskningen av politiets inkompetanse og kanskje regelrette henrettelse av flere titalls gruvearbeidere ved Marikane for drøyt halvannet år siden.

Minutt for minutt får sørafrikanere og interesserte i utlandet høre om det som utspiller seg i rettsaken der den paralympiske helten Oscar Pistorius står tiltalt for å ha drept sin kjæreste Reeva Steenkamp, en kjent motemodell på valentindagen i fjor.

Derimot er det nesten ingen journalister som skriver om granskningen av massakren av streikende gruvearbeidere ved Marikane. I 19 måneder har en granskningskommisjon forsøkt å finne ut om drapene på 44 personer i tilknytning til streiker ved Lonmins platinagruve i Marikana, nordvest i landet i august 2012. Den 16. august 2012 ble 34 mennesker, hovedsakelig streikende gruvearbeidere, skutt og drept av politiet. 70 ble såret. Uken i forveien hadde ti mennesker blitt drept, to av disse var politimenn og to sikkerhetsvakter.Selv om politiets inkompetanse og kanskje regelrette henrettelser av arbeidere nå begynner å tegne seg tydelig. Forskjellene i dekningen av de to sakene har fått landets mest kjente politiske tegner, Zapiro, til å lage betraktningen du ser øverst.

Kanskje er det visse likhetstrekk mellom Pistorius-saken og Marikane. Det er mange sørafrikanske menn i aldergruppen 15 til 30 som er opptatt av våpen og er en del av en machokultur der vold ikke er langt unna. Mange av politimennene som deltok i operasjonen mot de streikende arbeidere ved platinagruven i Marikane var unge menn. Noen hadde hevnlyst etter at kollegaer ble drept noen dager tidligere. Deres befal gav dem lov til å skyte, og det er nå mye som tyder på at i hvert fall noen av drapene var rene henrettelser.

Det tar lang tid å få fram sannheten, spesielt når politiet legger hindringer i veien, og dette er dårlig reklame for etablerte fagforeninger og ANC-regjeringen.

Dommen mot Pistorius vil komme betraktelig fortere. Og det er en sak som vil gå raskere inn i glemmeboken – uansett hvor mye dekningen mediene velger å gi saken akkurat nå. Slike drap er ikke så veldig uvanlige i Sør-Afrika. Det at det dreier seg om en idrettsikon og en kjendis gjør det pikant. Marikane vekker dypere minner om det gamle apartheidpolitiet og speiler de nye skillene i den ”nye” Sør-Afrika.

Hjemsted til besvær

#safrika20: dagbok 19.3. Anti-korrupsjonssjefen (Public Protector) Thuli Madonsela offentliggjorde 19. mars en lenge bebudet rapport om den såkalte «sikkerhetsoppgraderingen» av president Jacob Zumas private boligområde i Nkandla, øst i Sør-Afrika. Betalt med 126 millioner kroner av offentlig midler.

Anti-korrupsjonssjefen mener at presidenten må betale tilbake en del av midlene. Opposisjonspartiene i Sør-Afrika krever at presidenten enten må stilles for riksrett eller en vanlig domstol. Det vil neppe skje.

I tillegg til solide gjerder og boliger for sikkerhetsvakter inngår en svømmebasseng, et inngjerdet område for kveg, et helsesenter og et besøkssenter i anlegget. Regjeringens medlemmer har forsøkt å forklare at bassenget er egentlig en del av brannvernberedskapen. Det argumentet kjøper ikke Madonsela. Hun mener hele det offentlige anbudsprosessen har vært feil. Og at presidenten må tilbakebetale de pengene som ble brukt på ikke-sikkerhetsmessige oppgraderinger.

Hun sier: "Det er vanskelig å ikke konkludere at en lisens-for-å-plyndre ble skapt av regjeringen."

Etter at mediene begynte å grave i saken ble det etter hvert forbudt å fotografere boligområdet, selvfølgelig «av sikkerhetsmessige årsaker». Det gave sørafrikanske medier blaffen i.

Zuma har i tillegg to offentlige presidentboliger i henholdsvis Cape Town og Pretoria /Tshwana.

Zuma og hans folk sier at presidenten betalte 32 millioner kroner av utgiftene av egen lomme. Det kan ikke anti-korrupsjonsbyrået finne bevis for. Da kan man spørre hvordan en mann som ikke hadde egne inntekter i det hele tatt for 24 år siden har klarte å samle millioner på en delvis offentlig og delvis partilønn. Han er tidligere anklaget for innblanding i en våpenkjøpsskandale, der hans nærmeste finansrådgiver ble dømt for korrupsjon. Zuma har kjempet i 15 år for å hindre saken fra å komme opp igjen i retten.

Mens ANC-partiets toppleder sliter med et frynset rykte, forsøker partiet å sørge for at kandidatene på partiets valglister er «rene» og lojale. De må undertegne en erklæring til partiet hovedkvarter at de ikke har et kriminelt rulleblad, legge fram original eksamensbevis, fortelle om de har barn utenfor ekteskapet, om de har elskere og om de noen gang har lekket informasjon til utenforstående.