Kamp om eierskap i tanzanianske medier

En av de som trolig vil bli rammet er Reginald Mengi. Han tror at hovedmålet med forslaget fra myndighetene er å begrense ytringsfriheten forut for parlamentsvalget i 2015. Han tror at det er en pengesterk gruppe som vil sørge for at deres presidentkandidat blir valgt. Det er de samme menneskene som Mengis aviser har anklaget for omfattende korrupsjon,

Mengi fikk nylig anerkjennelse fra USAs regjering for sin aktive rolle i bekjempelse av korrupsjon i Tanzania. Han tror den nye loven er myntet på han selv fordi han eier ulike medier i Tanzania, har flere andre forretninger og gir penger til veldedighet.

Reginald Mengi tror at regjeringen ønsker å straffe en håndfull personer som kontrollerer medieinstitusjoner som oppfattes som regjeringsfientlige.

- En politikk som er utformet med fokus på individer eller eiere, er en dårlig politikk, sier Mengi.

Han er alvorlig bekymret for framtiden for mediene i Tanzania.

- Mediene skal speile samfunnet og vi må spørre oss selv hvor vi vil som profesjon, sa han nylig på et protestmøte som samlet flere medieaktører.

- Fremmer ytringsfrihet

Regjeringen ønsker å endre landets informasjons- og kringskastingspolitikk. I motsetning til kritikerne av den nye politikken mener myndighetene at loven det vil fremme bedre journalistikk og fremme ytringsfrihet ved å øke tilgangen på informasjon. Tidligere har de sagt at ubegrenset medieeierskap kan undergrave landets nasjonale sikkerhet.

Den nye loven skulle ha vært lagt fram for nasjonalforsamlingen allerede i april 2007. Men regjeringen har utsatt behandlingen på grunn av den sterke motstanden. Nå forsøker de på nytt.

Det nye utspillet kommer bare to måneder etter at Mengi offentliggjore navnene på fem av Tanzanias "mest korrupte" personer og anklaget dem for å sabotere landets økonomi. En av de som ble nevnt er Rostam Aziz, en sterk støttespiller for regjeringspartiet og en venn av president Jakaya Kikwete.

Både medieforbundet, redaktørforeningen og journalistlaget, samt flere politiske partier har avvist forslaget og påpeker at det er fullt av smutthull.

I utkastet foreslår regjeringen at en eier ikke drive med både trykte publikasjoner og elektroniske medier.

Rett til informasjon

- Å begrense eierskap bryter med landets grunnlov, som garanterer folks rett til informasjon, sier Sengondo Mvungi ved universitetet i Dar es Salaam.

Lederen for Tanzanias mediaråd, Kajubi Mukajanga sier til Bistandsaktuelt at tanken på å redusere antall medier er kritikkverdig og ville føre landet tilbake til kolonitiden.

- Landet får ros for å ha mange medier. Ønsket om å redusere antallet hører ikke hjemme i dagens verden, sier han.

Likevel er det noen analytikere som mener at aviser nå blir brukt for å sverte motstandere, oppnå politiske mål og preges av udokumenterte skandale oppslag.

Mediene i landet har utviklet seg raskt siden innføringen av flerpartidemokrati i 1992. President Julius Nyerere var mot innføringen av fjernsyn i landet. Han sa det ville øke gapet mellom fattige og rike. Først i 2001 kom de statlige fjernsynssendinger i gang. Det var flere år etter at den første private fjernsynsstasjonen var på lufta i 1994. Antall aviser har også blomstret.

Likevel er det fortsatt slik at alle medier og journalister må få tillatelse og akkreditering fra Informasjonsministeriet.

 Kizito Makoye er tanzaniansk journalist med base i Dar es Salaam