Landarbeidere lever i veigrøfta

Gertrude Hambira lever farlig. Hun oppsøker landarbeidere som er kastet ut av gårder overtatt av voldsbander tilknyttet partiet til president Robert Mugabe.

Publisert

Gertrude Hambira, generalsekretær i landarbeiderforbundet GAPWUZ, forsøker å hjelpe den stadig voksende gruppen med internt fordrevne landarbeidere. Hun er blitt fengslet, banket opp og truet. Mektige politikere er i sving og store penger står på spill i kampen om jorda i Zimbabwe. Hver gang en ny kommersiell gård okkuperes i Zimbabwe er det mye fokus på eierne. Men de som rammes hardest er gårdsarbeiderne.

En gruppe på 38 familier har i tre måneder slått leir i veikanten ved Odzi. Hambira oppsøker dem. De har ikke mat. En veldedighetsorganisasjon har gitt dem plastpresenninger for å lage telt av. Det var da en lokal leder i Mugabes Zanu (PF)-parti tiltvang seg Wilton Farm at landarbeiderfamiliene ble bortvist.

Det var år 2000 at såkalte krigsveteraner med støtte fra politiet, militæret og lokale Zanu (PF)-ledere begynte å okkupere store, hovedsaklig hvit eide, gårder i Zimbabwe. Siden den gang har mer enn 350.000 arbeidere mistet både jobb og hus. Arbeiderne er ofte tredje eller fjerde generasjonsinnvandrere fra enten Malawi, Mosambik eller Botswana. De har ingen eiendomsrett.

Farlig

- I ettermiddag skal jeg ned til Rusape. Der er husene til 96 arbeidere blitt systematisk ødelagt i et forsøk på å tvinge dem til å forlate en nylig okkupert gård. Det er klart det er farlig. Dersom gårdokkupantene eller de nye eierne ser at jeg snakker med arbeiderne, er de på plass for å true meg, forteller Hambira. Skal hun ut på landsbygda varsler hun konsekvent menneskerettighetsjurister.

Fagforeningslederen er svært skeptisk til det Mugabe-regimet har kalt "jordreformer".

- Dersom det virkelig var slik at jorda skulle fordeles til de jordløse, hadde prosessen vært åpen, og våre medlemmer hadde vært de mest naturlige arvtagerne av jorda. Det som har skjedd etter at jordokkupasjonene startet, er at de er bare blitt overdratt til rike medlemmer av Zanu (PF). Bare noen små åkerlapper er gitt til fattige jordløse, sier Hambira.

Konsekvensen er at mat- og tobakkproduksjonen har falt dramatisk. Mange storfarmer er nesten ikke i drift. Ugress vokser fritt. Vanningsanleggene har gått i stå. Fagforeningen forteller at mens de hvite farmerne oftest hadde 500 ansatte, sier de nye sjefene at de klarer seg med 10. Dessuten betaler de ofte under minimumslønnen på 10 dollar i måneden. Bruk av barnearbeidere er også blitt mer utbredt.

Antall medlemmer i GAPWUZ har som følge av okkupasjonene falt fra 200.000 i 1998 til rundt 2000 i dag. Under valget i fjor ble fagforeningen betraktet av Zanu (PF) som en alliert av opposisjonspartiene MDC.

- Våre medlemmer ble angrepet. På et tidspunkt hadde vi 100 familier boende her på kontoret, midt i Harare. Om dagen var det et fagforeningskontor, om kvelden en flyktningleir, forteller Hambira.

Firebarnsmoren er blitt banket opp og flere ganger blitt anholdt i fengsel under umenneskelig forhold og slått med batonger under fredelige demonstrasjoner i hovedstaden.

- Med den nye samlingsregjeringen hadde vi håpet at okkupasjonene av gårdene ville stoppe og at det ville bli gjort en grundig revisjon av jordeierskap. Det har ikke skjedd. Mens vi snakker vet vi om minst fire okkupasjoner som er på gang, sier Hambira.

Dermed avsanner hun påstandene til statsminister Morgan Tsvangirai om at det er slutt på okkupasjoner.

Jordreform?

Samarbeidsavtalen slår fast at det skal gjøres en revisjon av jordeierskap. Men landskapet skifter stadig, og verken Zanu (PF) eller politiet har forsøkt å stanse de pågående okkupasjonene.

Under rundreisen i Europa i juni understreket Tsvangirai at jordbrukskrisen i landet var en konsekvens av måten den såkalte jordreformen ble gjennomført.

- Dersom vi ikke slutter å bruke rasemessige betegnelser vil aldri jordspørsmålet kunne bli løst. Bønder må behandles som bønder uansett som de er hvite, svarte eller gule. Jord fordeling må behandles som et økonomisk spørsmål, sa Tsvangirai.

Få investeringer

Presset til å stanse jordtyveriene øker.

En investeringsavtale mellom Sør-Afrika og Zimbabwe er ennå ikke undertegnet fordi Sør-Afrika ikke har fått garantier fra Harare at de vil respektere jordinvesteringer. Bare for noen dager siden var det nye, ulovlige okkupasjoner av sørafrikansk eide gårder utført av Mugabes voldsbander.

Et tribunal under Verdensbanken krever at Zimbabwe betaler erstatning til 11 nederlandske bønder som ble tvunget til å flykte fra gårdene sine etter 2000. Tribunalet slo fast at jordokkupasjonene var et brudd på et gjensidig investeringsavtale mellom de to landene. Dersom ikke Zimbabwe betaler rundt en millioner kroner til hver av bøndene, risikerer landet å bli nektet støtte og støtte fra den internasjonale utviklingsbanken.

Landet har hatt en stor matmangel helt siden år 2001. I år har privat matimport og bedre avlinger redusert behovet for matvarehjelp fra 7 millioner mennesker for 2008/09 sesongen til 2,4 millioner for 2009/10-sesongen.

Det foreligger omfattende lister over alle gårdene som er blikk okkupert - hvem som eier dem, og når de ble kjøpt, hvem som okkuperer dem, og hvem som har overtatt gårdene.

Det er ikke bare Robert Mugabe og ZANU (PF)-toppfolk som nå sitter med flere stjålne gårder, også andre samfunnsledere står på listen.

Powered by Labrador CMS