Ledertroika skal styre Madagaskar fram mot valg
Etter knallharde forhandlinger har ledelsen på Magadagskar blitt enige om maktfordelingen fram til presidentvalget neste år.
Overgangspresident Andry Rajoelina fortsetter som statssjef, sammen med to med-presidenter. Alle avgjørelser skal fattes av disse tre.
Dermed har både den avsatte presidenten Marc Ravalomanana og kuppmaker Rajoelina fått viljen sin: Rajoelina får fortsette som president. Dette til tross for at Ravalomanana i forkant av forhandlingene i Addis Abeba sa tydelig i fra om at Rajoelina var en uaktuell presidentkandidat.
Ravalomanana på sin side får en av ”sine” med i den utøvende makten som medpresident.
Tom statskasse og økt kriminalitet
Avtalen som ble undertegnet etter møtet i Addis Ababa i Etiopia 3.-7. november kan dermed bety en løsning på den sju måndere lange politiske striden på Madagaskar. Striden har ført til at utviklingen av det fattige landet er blitt satt kraftig tilbake. Alle de største bistandsgiverne, med unntak av Frankrike, frøs stat-til-stat-bistanden etter at Rajolina foretok kupp 17. mars i år. Det merkes for et land hvor nesten halvparten av statsbudsjettet og to tredeler av investeringsbudsjettet kommer fra internasjonale givere. Også internasjonale næringsinvesteringene og turiststrømmen er uteblitt. Resultatet er blitt en langt tøffere hverdag for Madagaskars mange fattige. Konsekvensene av den langvarige krisen er en tom statskasse, økt arbeidsledighet, negativ økonomisk vekst, økt korrupsjon, økt vold og store miljø-ødeleggelser ved at skogene i nasjonalparkene er blitt rasert.
Frist på ett år
Avtalen som ble undertegnet i Addis Ababa gir de to tidligere presidentene Ratsiraka og Ravalamonana amnesti. De kan dermed ikke rettsforfølges for feil ved krisene i 2002 og 2009. Dermed kan de to også kunne komme tilbake og stille som kandidater ved senere presidentvalg. Også alle politiske fanger settes fri.
Den nye ledertroikaen må nå gå i gang med å jobbe for å få Madagaskar opp av den politiske og økonomiske hengemyren. Alle ministerpostene skal fordeles og overgangsinstitusjonene komme på plass. Målet er å organisere en folkeavstemning om en ny grunnlov snarest mulig, før det skal gjennomføres presidentvalg og valg på ny nasjonalforsamling og senat. Alt dette skal skje innen ett år. (b-a)
