Makthaverne vil ikke å høre folkets røst

– Ja, det kan se ut til at vi har pressefrihet her i landet. Men Luanda er ikke Angola. I Luanda kan vi snakke fritt og det er mye informasjon å hente. Det er mye verre i de andre provinsene, sier pater Mauricio Agostinho Camuto, lederen for den katolske radiostasjonen Radio Ecclesia. I mange år har de ventet på å få den siste tillatelsen på plass for å kunne kringkaste over hele landet. Det lar vente på seg.

Folkets stemme

– Jeg var på møtet i presidentskapet for noen dager siden. Da sa de at jeg ville få lisens om vi bare droppet noen av programmene våre. Det er uaktuelt, sier han.

Programmet som provoserer makthaverne mest er et debatt og innringingsprogram som sendes midt på dagen hver lørdag. Vanlige folk ringer inn og sier sin mening om aktuelle spørsmål som korrupsjon, eller arbeidsforhold i diamantgruvene.

– Regjeringen ønsker ikke å snakke om problemene til vanlige folk, sier pater Camuto.

Radio Ecclesia har korrespondenter i nesten alle provinsene. Utenfor hovedstaden er de uten beskyttelse. Når de tar opp dårlig styresett eller korrupsjon blir de ofte truet av lokalpolitikere eller arrestert av politiet.

– Det kan virkelig bli latterlig. En av våre medarbeidere i Lunda Norte lagte et program om manglende lønnsutbetalinger i politiet. Og han ble arrestert. En annen ble dømt til fengsel fordi han fortalte om hvordan myndigheter brukte tvang for å flytte selgere fra et marked i Namibe, forteller pater Camuto.

Lyttergrupper

Selv om de uavhengige radiostasjonene ikke kan kringkaste på riksnettet sørger nettverket til den katolske kirken for at de viktigste programmene sendes ut på CD til landsbyer rundt i landet. De har etablert lokale lytter-grupper. Folk samles ofte i landsbyen for å lytte til programmene om kvelden etter jobb.

– Et sted hørte folk på et av programmene om at regjeringen hadde lovet å gi dem strøm og vann. Da dro til guvernøren og krevde sin rett, forteller pateren.

Susanna Mendes har, som journalist, valgt å kjempe mot vold mot kvinner. Hun mener mediene har en viktig rolle i å utfordre tausheten på slike temaer.

– Vi er stadig bekymret over ytringsfriheten i Angola. Vi har demokrati, men har en historie som ett-parti-stat. Det er et sårt behov for alternative informasjonskilder, sier hun.

Presidentens familie

Makthaverne i landet, tilknyttet regjeringspartiet MPLA, og kretsen rundt president Eduardo dos Santos, har ikke bare kontroll over den statlige kringkastingen og landets eneste dagsavis Jornal de Angola, men har også eierandeler i flere private aviser og radiostasjoner.

Presidentens yngste datter, Chize, har gjennom investeringsselskapet Investimentos, skaffet seg kontroll over den statlige fjernsynskanalen Kanal 2 for deretter å gi produksjonskontrakten til Semba Communications som er drevet av hennes bror.