Norsk skole i arabisk jaktterreng

Forrige helg meldte Tanzanias president Jakaya Kikwete via Twitter at det aldri hadde eksistert noen planer om å kaste maasaiene ut av Loliondo-distriktet, et villmarksområde som grenser opp til den verdensberømte nasjonalparken Serengeti helt nord i Tanzania.

Samer og arabiske prinser

Uttalelsen kom etter en to år lang kampanje mot tvangsflyttingsplanene fra den internasjonale online-aktivistgruppen Avaaz. De samlet 2,3 millioner underskrifter mot den planlagte utkastelsen av maasaiene fra området. Med hele verdens øyne rettet mot seg tok det seg dårlig ut å jage vekk 40.000 mennesker som lever av naturen, til fordel for pengesterke og jaktglade arabiske kongelige turister.

Grunnleggeren av den samiske hjelpeorganisasjonen Mama Sara, som har bygget skole for maasaibarna i Loliondo, er ikke overbevist av presidentens twitring.

– Maasaiene hadde fått skriftlig melding fra myndighetene om å flytte fra området, og denne var ikke trukket tilbake 25. november da jeg sist hadde kontakt med dem, forteller Gunhild Berit Sara Buljo.

Fristen maasaiene hadde fått for å flytte var ved årsskiftet, og de har ifølge den britiske avisa The Guardian blitt tilbudt en kompensasjon på 369.350 pund, eller vel fire millioner norske kroner. Midlene skulle gå til prosjekt i lokalmiljøet for maasaiene.

Norad-støttet skole

Buljo avventer nå situasjonen, og forteller om spenning mellom urbefolkningen, myndighetene og superrike arabiske turister som tar seg til rette. Buljo har kjent til konflikten i årevis, og forteller om vold mot og drap av maasaier. Hun har selv opplevd å bli omringet av en av de arabiske prinsenes bevæpnede livvakter, da bilen med følget hennes kjørte seg bort i villmarken og kom inn i et område de hadde slått leir. Buljo forteller at hendelsen føltes svært truende.

”Urfolk hjelper urfolk” er Mama Sara sitt motto. I 2011 åpnet Mama Sara Lopolun Primary School i Loliondo. I 2012 kunne 33 stolte førsteklassinger fra maasaifolket begynne på den nybygde skolen. Siden har det blitt mange flere elever. Lokalsamfunn i Finnmark har samlet inn store pengesummer for å realisere grunnleggeren av hjelpeorganisasjonen, samekvinnen Gunhild Berit Sara Buljos drøm. I 2013 vedtok Norad å støtte Mama Sara Foundation Education med 600.000 kroner, og det er en bistandsavtale som skal gå over flere år. Det er myndighetene i Tanzania som ansetter lærere og driver skolen, og Buljo vet ikke hva som skjer dersom maasaiene må flytte fra Loliondo. 90 prosent av elevene ved Mama Sara-skolen er maasaier. Hun legger vekt på at maasaiene i området er svært fattige, og at det er et stort behov for skolen. Mama Sara arbeider også mot omskjæring av jenter.

Kongelige jaktmarker

Løver, leoparder, elefanter, antiloper, sebraer og flodhester. Det som er igjen av Afrikas villmark myldrer av liv, mange av dyreartene er utrydningstruet og har vært fredet i flere tiår. Men ikke i Loliondo, om du har penger å betale med. I 1992 ble jakt- og luksussafariselskapet Ortelo Business Corporation (OBC) tildelt en eksklusiv lisens til å bruke denne villmarken. Hva de betalte for rettighetene er ikke kjent. Området danner en 1.500 kvadratkilometer stor korridor fra Serengeti i sør og nordover mot Maasai Mara Nasjonalpark som ligger rett over grensa i Kenya. Storviltjakt og jakt på rovdyr som løver og leoparder er verken lovlig i Serengeti Nasjonalpark, eller i Kenya, men altså tillatt i Loliondo, om du har lisens. Hvert år migrerer to millioner gnu fra sør til nord etter årstidene, og rovdyr følger etter viltet på deres vandring. Maasaiene, som er et halvnomadisk folk, gjeter kveget sitt der hvor det er beite og vann å finne.

OBC er basert i De arabiske emirater, og har nære bånd til Dubais kongefamilie. I vel 20 år har OBC flydd inn sine rike og rojale venner inn i Loliondo til jakt og selskapeligheter. Storbritannias Prins Andrew er blitt observert blant gjestene. De ivrigste oppholder seg i flere uker i villmarken i jaktsesongen, med tjenere, kokker, og alt som trengs for å opprettholde komforten.

Jages vekk med bålbrenning

Urbefolkningen tjener svært lite på denne turismen, men merker konkurransen om naturressursene de lever av. OBC har fått boret fem kunstige vanningshull slik at det blir lettere for jegerne å finne dyra. Maasaiene som lever av kvegdrift får ikke lov å bruke disse drikkevannskildene.

I 2009 jaget tanzaniske tjenestemenn vekk flere hundre maasaier for å la OBC-klientene jakte i fred i det aktuelle området. Noen av maasaienes tradisjonelle jordhytter ble satt fyr på, og en ni år gammel gutt kom vekk i tumultene. Miljøaktivister har rettet kritikk mot jaktmetodene til OBC, blant annet at det drives åtejakt og at det tennes bål for å skremme rovdyr fra å trekke over grensa til Kenya der de er fredet.

Konflikten mellom maasaifolket og storsamfunnet er ikke ny. I 1959, da britene motvillig trakk seg ut av denne delen av Afrika og Tanzania noe senere ble selvstendig, ble Serengeti omgjort til nasjonalpark. Urfolket som hadde levd der i uminnelige tider ble tvangsflyttet til Loliondo-området lenger nord. Dette har ført til mer press på naturressursene. Tanzanias turist- og naturminister Lazario Nyalandu har uttalt at overbeiting er et reelt problem, og at dette ødelegger for det verdensberømte dyrelivet. Dette var hovedbegrunnelsen for planene om å flytte maasaiene ut av Loliondo, og at 1500 kvadratkilometer villmark skulle reserveres rikfolk på jakt.

Helsestasjon og kjøkken

Gunhild Berit Sara Buljo er opptatt av at maasaiene får bli, og at skolen driftes best mulig slik at flest mulig barn får glede av den. Mama Sara har fått innvilget støtte fra Norad, men har foreløpig kun fått utbetalt 300.000 av de 600.000 kronene de har blitt tildelt. Grunnskolen er ferdigbygd med en liten helsestasjon og kjøkken, men ikke alt er ferdig utstyrt og tatt i bruk ennå. Organisasjonen driver også forebyggende arbeid i samarbeid med lokalmiljøet. Tanzanias turistminister og flere medlemmer av parlamentet har nå annonsert besøk i Loliondo i nær framtid. De skal møte representanter for maasaifolkets hovedorganisasjon Pingos. Etter møtet vet man mer om hvorvidt dette urfolket får fortsette å bo og sende barna sine på Mama Sara-skolen i Loliondo i framtida, eller om de blir tvunget vekk fra landet sitt enda en gang. Det er ingen planer om at OBC og deres jakt-turister skal ut av Loliondo, til det er de nok for mye verdt.