Samfunnsrefser uten tro på helgener

– Jeg betrakter meg selv som en visuell spaltist. Jeg er mer journalist enn kunstner. Å være karikaturtegner dreier seg om kommunikasjon. Noen er bare opptatt av å få folk til å le. Jeg vil mer enn det. Noen ganger skal jeg være uærbødig og kontroversiell, sier Jonathan Shapiro til Bistandsaktuelt.
Noen av hans avistegninger vises nå på utstillingen «Mot og Motstand» på Nobels Fredssenter i Oslo. Historiene om de fire sørafrikanske nobelsfredsprisvinnerne – Albert Luthuli, Desmond Tutu, FW de Klerk og Nelson Mandela – fortelles gjennom foto, filmer, tegninger og kunst.
En av Jonathan Shapiros favoritttegninger av Nelson Mandela viser frigjøringshelten som en litt selvrettferdig, kongeaktig helgen. Afrikas fremste avistegner har stor respekt for den tidligere presidenten, men vegrer seg ikke for å kritisere de han tidligere støttet under motstandskampen i Sør-Afrika.

Kritiserer også Mandela

– Siden 1995 har jeg brukt pennen også til å kritisere Mandela. Jeg har vært spesielt skuffet over at han ikke tok klarere standpunkt mot menneskerettighetsbrudd i Kina, Nigeria og Indonesia. Han har selv sagt at han ikke ønsker å bli behandlet som en helgen, sier Shapiro.
Han begynte som politisk aktivist i begynnelsen av 80-årene i kampanjen mot verneplikt, og i anti-apartheidfronten, United Democratic Front.
Zapiros bitende politiske satire ble de første årene offentliggjort i den alternative, regimekritiske pressen. Flere av disse avisene ble forbudt. Noen av hans tegninger ble også forbudt og måtte klistres opp i all hemmelighet rundt om i byen.
I 1988 ble han arrestert av sikkerhetspolitiet sammen med en rekke andre aktivister. Noen av disse har senere fått maktposisjoner i det frie Sør-Afrika.

Tilbakelent

– Har du forandret deg siden du var aktivist og opposisjonell?
– Jeg pleide å si at jeg ikke har forandret meg. Det er folk i ANC som nå har fått makten som har forandret seg. Nå er jeg ikke lenger like sikker på at jeg ikke er blitt annerledes. Kanskje jeg er blitt mer tilbakelent med årene, sier Shapiro.
Flere av de største avisene i Sør-Afrika som bruker hans tegninger, og han er forblitt lojal mot Mail & Guardian, én av avisene som først våget å bruke hans skarpe streker.

Saksøkt av Zuma

Dagens sørafrikanske president Jacob Zuma er lite begeistret for Zapiro. Tegneren er blitt saksøkt av presidenten for en tegning som viste Zuma klar til å voldta «Lady Justice» frihets- og rettferdighetssymbolet. Det er et tegn på at dagens makthavere noen ganger har samme sensurreflekser som det tidligere mindretallsstyret, mener han. Et satirisk aktualitets- og dukketeaterprogram for fjernsynet ble nylig stanset av den statlige kringkastingen.
Shapiro innrømmer at under de første årene med ANC-styret var det nok en fordel for ham at han hadde «kamptroverdighet». Det gjorde det lettere for ham å unngå kritikk de gangene han ble tøff mot maktmennesker i sine tegninger.
– De siste fem årene har det vært en stemningsskifte i Sør-Afrika. Stemningen er blitt mer ekkel. For første gang er jeg blitt kalt rasist.

«En hund» og «en slange»

Det begynte med maktkampen mellom Jacob Zuma og daværende president Thabo Mbeki. En av Mbekis nærmeste støttespillere og en sentral person fra motstandskampen, Terror Lekota, valgte til slutt å forlate ANC. Plutselig ble ANC-veteranen Lekota omtalt som «en hund» og «en slange».
– Da tenkte jeg at hvis det kan skje mot en person som Lekota, da kan hva som helst skje med en hvit karikaturtegner, sier Shapiro.
Han mener den nye hatske stemningen i politikken var uløst av den populistiske retorikken til nåværende president Zuma.
– Han har ikke svart til folks forventinger, sier Shapiro.
Tegneren mener at det under Zuma kanskje er blitt mer press på noen pressefolk om å utøve selvsensur.
– Jeg velger å ikke føle presset. Jeg tar ikke hensyn til det, sier Shapiro.