Somaliland – et politisk laboratorium

Somaliland, det nordligste området av Somalia, erklærte seg selvstendig da borgerkrigen brøt ut i 1991. Selv om området ikke er anerkjent som en selvstendig stat av noen land eller organisasjoner, har de allerede avholdt to presidentvalg. Det vekker oppsikt i en region der det å frivillig gi fra seg makten til en kandidat fra et annet politisk parti slett ikke er normen.

– Somalia har alle kjennetegnene til en feilslått stat. Somaliland derimot har klart å bygge en demokratisk stat fra bunnen av, sier Shukri Ismael. Hun er styreleder i utviklingsorganisasjonen Candlelight, som er en av Utviklingsfondets fire partnere i Somaliland.

Modell for regionen
Stig Jarle Hansen, førsteamanuensis ved Noragric, er langt på vei enig i Ismaels vurdering. Han mener Somaliland til dels har lyktes med å forene det tradisjonelle klansystemet med demokratiske løsninger.

– Somaliland fungerer som et naturlig politisk laboratorium for landene i regionen, sier han.

Det at det politiske systemet delvis er klanbasert gir større politisk stabilitet, samtidig som samarbeid mellom klanene er nødvendig for å sikre politisk flertall.

Store utfordringer
Det er likevel enighet om at det fremdeles eksisterer store utfordringer. Tross at pressen har bedre vilkår i Somaliland enn i andre land i regionen, er det fremdeles begrenset radiotilgang blant den nomadiske delen av befolkningen.

– Dette medfører at store deler av befolkningen i realiteten er depolitisert, advarer Hansen. Samtidig er det lav kvinnedeltakelse i politikken, noe som delvis skyldes det tradisjonelt mannsdominerte klansystemet, der kvinner har vanskelig for å få nok økonomisk støtte.

Det var i forbindelse med at borgerkrigen i Somalia brøt ut at Somaliland krevde selvstendighet. I senere tid har det vært en viss positiv utvikling.
– Selv om det er langt igjen til politisk stabilitet, kan møter om Somalias fremtid nå avholdes i Mogadishu, snarere enn i nabolandene, understreker Rina Kristmoen fra Utenriksdepartementet.

Somaliland holder likevel fast på sitt krav om selvstendighet, men de har ingen tro på at veien frem er enkel.
– Det er ikke lett for Somalia å la Somaliland bli selvstendig, innrømmer Ismael.

Asmad Ismail, representant for den somalilandske diasporaen i Norge, ser likevel lyst på fremtiden.
– Hvis du reiser fra Sverige til Norge i dag, er det ingen tegn til unionen som tidligere fantes. Det er på tide at Somalia og Somaliland tar et verdig farvel med hverandre, sier han.