Suksessforfatter som elsker Afrika

McCall Smith (65) presenterte sin siste bok for et begeistret publikum i Daunt bokhandel i London og ga Bistandsaktuelt et intervju, dagen etter, i The Oriental Club ved Bond Street. Ingen annen krimforfatter har like mange tilhengere som strømmer til alle lanseringene, men så er det få som har solgt 25 millioner bøker siden han startet å skrive romaner i 1998.

– Du skriver alltid så sympatisk om privatdetektivene Mma Ramotswe og hennes assistent Makutsi. Er dette en motvekt til alt det tragiske om Afrika i mediene?

– De fleste mennesker i alle land, også i Botswana, er vennlige og strever med små problemer som kan løses med smidighet og høflighet, slik Ramotswe gjør det. Jeg har møtt mange som henne, både i Zimbabwe hvor jeg ble født og vokste opp, og i Botswana hvor jeg bodde en periode, og som er et land jeg liker godt.

Les anmeldelsen: Forbrytelser og kjærlighet i Botswana

– Karakterene er altså basert på virkelige mennesker?

– Absolutt, og det finnes mange slike vennlige mennesker i afrikanske land. Svært mange lesere i Botswana har sagt at de kan gjenkjenne bokas personer i nabolaget, bare noen få har avvist bøkene som «urealistiske». Personlig har jeg møtt mange som Ramotswe, mennesker som er høflige og hjelpsomme, selv om de er fattige. De kvinnelige detektivene er mer problemløsere enn detektiver, forteller den skotske forfatteren.

– Du elsker Afrika, men hvordan er det mulig å være så positiv overfor et kontinent med så mange diktatorer, og så mye korrupsjon
og sult?

– Det var verre på 1960- og 70-tallet. Da dukket det opp mange diktatorer som bygde seg luksuspalasser og levde over evne, mens flertallet sultet. Det eksisterte en elite som tok over landene etter kolonimaktene, mens det store flertallet manglet utdanning. Det er i ferd med å forandre seg, ikke minst takket være utbredelsen av internett. Å kunne hente inn nyheter fra aviser, radio og tv-sendinger fra hele verden, er revolusjonerende. Stadig flere blir oppmerksomme på denne muligheten. Å få flere opplært i ny teknologi og få flere skoler er utrolig viktig. Når folk oppdager verden utenfor sitt eget land, begynner de å stille krav, sier McCall Smith.

– Hva med utviklingshjelp, er den god eller dårlig for mottakerlandene?

– Jeg vil si at utviklingshjelpen har vært viktig, jeg har besøkt skoler og sykehus i flere afrikanske land som er bygd med hjelp utenfra. Det viktigste er å gi folk kunnskap og bedre helse. De vil dermed være i stand til å redusere korrupsjonen og øke kontrollen med politikerne. Jeg har møtt så mange som er begeistret for den hjelpen dere i Skandinavia gir, den er som regel en god hjelp som blir godt mottatt. Botswana er forresten et land uten korrupsjon og et land som har en bra økonomi.

– Hva med langtidsutsiktene for Afrika?

– Denne verdensdelen har store muligheter, hvis den satser på egenproduksjon. Botswana har for eksempel begynt å slipe sine egne diamanter, i stedet for å sende dem til Israel, India eller Belgia. Det er en god ting. De bør også i større grad produsere sine egne varer. Hvorfor skal Afrika importere klær, sko og andre nødvendighetsvarer fra Kina? Miljøendringer er imidlertid det største problemet. Stadig større områder i Afrika blir ørken, mangel på vann skaper problemer, og byene – og dermed også slumområdene – øker. Likevel er jeg optimist. Med bedre utdanning og bedre planlegging vil afrikanerne klare seg, spår suksessforfatteren.