Teater med brodd ødelegger husfreden

Men hun sier ikke at hun vil slutte seg til Zanu PF, som hennes avdøde far Solomon tilhørte. Han var tidligere ordfører i hovedstaden Harare.

Hennes skarpe politiske skuespill ville ha gjort hennes far rasende, og er lite flatterende for partiet som flyter i familiens årer.

- Min far ville ikke likt arbeidene mine. I hans generasjon var Zanu PF selve livet og kunne aldri gjøre feil. Men jeg kan ta feil.

Hun legger ikke skjul på at hennes familie ikke er spesielt tolerant. Innholdet i historiene hennes gjør at hun til stadig er på kollisjonskurs med sin mor, sine fem søstre og tre brødre.

- Jeg holdt mor borte fra skuespillet ”Loupe”. Jeg kunne ikke ta henne med på det. Hun ville blitt like sjokkert som da hun, på min invitasjon, så ”Allegations” (”Anklager”). Alle i min familie lurer på hvorfor jeg kritiserer det politiske partiet de lærte å elske fra de var små, og som de fremdeles elsker og respekterer, sier Tawengwa.

”Allegations” er skrevet av Mandisi Gobodi og ble framført på Harare internasjonale kulturfestival (HIFA). Stykket forteller historien om en svart bonde som fikk huset sitt brent ned i et politisk motivert angrep, og en hvit kommersiell farmer som mistet både gården og faren sin under en okkupasjon av farmen.

”Allegations” beskriver hvordan disse to møttes og forsto at de hadde mer felles enn de tidligere hadde forestilt seg.

Tawengwa har ikke skuet tilbake siden hennes første filmproduksjon, “The Return” (”Tilbakekomsten”). som ble laget med støtte fra Zimbabwes filmfond (ZIFT) i 2007.

Hun fulgte opp med en satirisk kortfilm med navnet ”Zimbabwe The Best Country”. Den fikk pris som beste kortfilm både fra ZIFT og International Images Festival.

 ”Zimbabwe The Best Country” er en løssluppen og fargerik framstilling av dagliglivets prøvelser i dagens Zimbabwe. Den er sett gjennom øynene til Hugh, en mann som etter mange år i Storbritannia vender tilbake til Zimbabwe.

Hun har også gjort det bra med det satiriske teaterstykket ”Loupe and Ebony and Ivory” (”Loupe og ibenholt og elfenben”). Hennes søster stemplet stykket som søppel. Det viser hvor intolerante mine søsken kan være når et stykke setter kritisk søkelys på den politiske situasjonen, sier hun.

Men hvem er Tawengwa?

Han har sin videregående skolegang fra Marondera og Vainona - og et dominikanerkloster. Hun er den yngste av fem jenter i familien.

- De er alle sterke kvinner og jeg manglet aldri rollemodeller under oppveksten.

Hun ble en gang med i ungdomsbystyret i Harare fordi hun så på politikk som sitt fremste kall, forteller hun.

Men Tawengwa oppdaget at hun elsket å fortelle historier gjennom teater og film, så hun begynte på Movietech Film- og TV-høyskole i Durban i Sør-Afrika. Hun har også høyere utdanning i bedriftsledelse fra USA.

Hun er også tidligere deltaker på talentleiren Berlinale i Tyskland. Det er en kreativ møteplass for nye og lovende filmmakere. Hun ble valgt ut til å delta i 2008.

Tawengwa, som er ugift, sier moren og søstrene er hennes rollemodeller, og beklager at det er få kvinnelige teaterregissører.

- Innen film har vi i det minste folk som Rumbidzai Katedza, Tsitsi Dangarembga og mange andre. Vi må gjøre noe for å komme sterkere som kvinner i teaterverdenen, sier hun.

Zimbabwe har mange talentfulle kunstnere, men altfor mange av dem er avhengige av bistandsfinansierete filmer om hiv/aids eller voldtekter, sier hun.

- Filmindustrien tjener ikke penger for tida. Vi er nødt til å se på spørsmålet om kommersielle filmer. Vi trenger gode historier som ikke er avhengige av tema diktert av bistandsgivere, sier hun.

- Jeg er en afrikansk regissør som forteller globale historier med universell appell fra et afrikansk perspektiv, er Tawengwas avskjedsreplikk.