Får ikke jobb etter mastergrad
De siste årene har ugandiske studenter fått mulighet til å ta en mastergrad i Norge. En slik erfaring gir håp om en bedre fremtid, men det gjelder ikke for alle.
Sylvia Nahayo er foreleser ved avdelingen for språkvitenskap ved Makerere universitet, og hun er full av lovord om de to årene hun gikk på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hvor hun tok en mastergrad i språkvitenskap.
– Jeg fikk en helt annen innstilling til arbeid etter studiene i Norge. Jeg foreleste ved Makerere universitet også før jeg dro til Norge, men da jeg kom hjem igjen endret jeg alt jeg gjorde, både når det gjelder veiledning av studentene og forskning. Hvis jeg hadde tatt mastergraden i Uganda, ville jeg ikke hatt samme erfaring som jeg har nå, sier hun.
Får ikke brukt kunnskapen
Julius Kyaligonza jobber som privat konsulent innen hydroenergi. Han tok en mastergrad i Hydropower Development på NTNU gjennom Norads program for masterstudier (NOMA). Julius har en bachelorgrad som sivilingeniør fra Uganda fra tidligere. Han er takknemlig for utdannelsen han fikk i Norge, men er samtidig trist fordi han ikke får brukt all kunnskapen han tilegnet seg de to årene han gikk på det norske universitetet.
Kyaligonza hadde jobbet i tre år etter bachelorutdannelsen da han fikk NOMA-stipendet.
– Det var en ny verden for meg å komme hjem igjen etter utdannelsen i Norge. Da jeg gjorde prosjektarbeid i Norge, merket jeg at man ikke blir behandlet som en underordnet av sjefene, noe man blir hjemme i Uganda. Arbeidsmiljøet i Norge er bra, og jeg lærte hva det betyr å utøve yrket mitt profesjonelt og ikke bare være en sjef, forteller han. Han mener at den norske arbeidsmoralen er veldig bra, mens arbeidsmiljøet i Uganda er frustrerende. – Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe slik det gjøres i Norge, men betingelsene er veldig vanskelige her i Uganda. Det mest hjerteskjærende er det høye korrupsjonsnivået som gjør alt vanskelig. Korrupsjon er dagligdags her, men jeg hørte ingenting om det da jeg var i Norge, sier han.
Arbeidsmoral
Rachael Mpangainwe gikk også på NTNU; hun studerte språkvitenskap.
– Å reise til Norge for å ta mastergraden er det beste som har skjedd i livet mitt. Men på grunn av mangel på jobbmuligheter tror jeg dessverre ikke jeg får anledning til å jobbe med det jeg lærte i Norge, sier 29-årigen, som jobber i arkivet på Makerere universitetssykehus i Ugandas hovedstad Kampala.
– De to årene i Norge ga meg en leksjon om arbeidsmoral som jeg bruker daglig, selv om jeg jobber med noe helt annet. Min innstilling til jobb er veldig annerledes nå sammenlignet med før jeg reiste til Norge. Hvis alle ugandere hadde samme arbeidsmoral som i Norge, ville det blitt en voldsom forbedring både av resultater og profesjonalitet på arbeidsplassen, sier arkivmedarbeideren.
Ugandiske studenter som ønsker å studere i Norge har tre muligheter: Private stipender, stipender per termin finansiert av den norske regjeringen, og NOMA-stipendene. Ifølge tidligere studenter er det store forskjeller på programmene.
Sylvia Nahayo fikk bare refundert halvparten av kostnaden for flybilletten til Norge gjennom programmet til den norske regjeringen. Hun måtte finansiere visum og andre kostnader selv. For Julius Kyaligonza, som fikk stipend gjennom NOMA, var situasjonen en helt annen: – Jeg fikk dekket alle mine utgifter, inkludert transport til flyplassen i Uganda. Jeg betalte ikke visumet selv, det var en del av pakken, sier han.
Påfører familien gjeld
Ministerråd Morten Svelle ved den norske ambassaden i Uganda forteller at de to systemene finansieres gjennom to ulike programmer. – NOMA er en del av utviklingssamarbeidet og drives som et utviklingsprosjekt, mens regjeringens program ikke er en del av utviklingssamarbeidet. Det er ment som en mulighet for utenlandske studenter til å studere i Norge, men de må dekke en del av kostnadene sine selv.
Rachael Mpangainwe forteller om studenter i hennes kull som hoppet av i siste liten fordi de ikke lyktes med å skaffe penger til visum og flybillett.
– Å få et stipend høres flott ut, men mange innser at kostnaden til visum og flybillett er nesten det samme som det vil koste å ta en mastergrad i Makerere, sier hun. Hennes bekymring deles av Nahayo, som sier at mange studenter påfører familien sin gjeld. – Noen må selge familiegjenstander for å skaffe penger, mens andre må låne penger på betingelsen av at de skal jobbe mens de er i Norge for å kunne tilbakebetale lånet. For noen kan tanken på gjeldsbyrden gå ut over den faglige konsentrasjonen.
