– Må akseptere noe ineffektiv bistand

 – Vi må gi økt prioritet til å arbeide i sårbare stater. Da trenger vi et langsiktig perspektiv, sier Martin Dinham sjefen for Storbritannia Department for International Development (DIFD)/UKAID.

Årets European Report on Development mener 29 land i Afrika sør for Sahara er ”i en sårbar situasjon”. 73 prosent av disse statene er , eller har nylig vært rammet av borgerkrig. Globalt er en tredjedel av verdens befolkning sårbare og tallet vi nok øke.

Giorgia Giovannetti fra European University som ledet forskergruppen bak rapporten mener sårbare land gir grobunn for organisert kriminalitet og illegal handel med alt fra falske malariapiller til narkotika. Denne type land blir også lett arenaer for omsetning av illegale våpen.

Hva er en sårbar stat?

– Skatteinntektene i sårbare stater ligger ofte på rundt seks til 13 prosent av brutto nasjonalprodukt, og gir staten liten mulighet til offentlig forbruk. Det er land som har små marginer og liten evne til å tåle utfordringer, sier Giovannetti. Landene klarer ikke å dra nytte av egne naturressurser og er avhengig av utenlandsk støtte.

Dessuten, påpeker hun, har sårbare staten en overveldende ung befolkning med et generelt lavt utdanningsnivå. Flertallet av befolkningen bor samtidig på landsbygda.

Mulighetene for handel er også begrenset av dårlig infrastruktur. Det tar for eksem pel 120 dager å flytte en container fra Den sentralafrikanske republikken til den nærmeste havnen i Kamerun.

Mye å gjøre

Giovannetti mener at de europeiske landene bør bruke deres konkurransefortrinn til å bygge opp menneskelig kapital og institusjoner.

- La Kina ta seg av infrastrukturen, sier hun. - Det er nødvendig for EU å forplikte seg til en langsiktig politikk. Statsbygging og etablering av sosialt samhold tar tid, sier hun.

Hun påpeker at å arbeide i sårbare stater begrenser bistandseffektivitet:

- Det er likevel ingen grunn til å redusere engasjementet.

Rapporten mener de europeiske landene bør ha fem hovedprioriteringer:

* Støtte statsbygging og sosialt samhold.

* Bevege seg fra å dekke et lands kortsiktige behov til å bygge opp utholdenhet på lengre sikt.

* Investere i utdanning på alle nivåer og i flere sektorer.

* Støtte bedre regionalstyring og regionalt samarbeid.

* Fremme både regional sikkerhet og utvikling. Giverland må innse at alt de gjør kan ha sikkerhetspolitiske konsekvenser – og at det må tas hensyn til disse.

Tar tid

– Det internasjonale samfunnet må innse at dette er langsiktig arbeid. Inntil nylig jobbet jeg i Liberia der det ble fred i 2003 etter 14 år med borgerkrig. Det er blitt avhold et valg. Vi trenger nok å se to eller tre eller fire valg til før vi vet om det er stabilitet i landet. Etter seks år arbeider vi fortsatt med å bygge opp styret på lokalt plan i landet, sier Jordan Ryan, direktør for Bureau for Crisis Prevention and Recovery i FNs utviklingsfond (UNDP).

Han mener at det kan ta like lenge å gjenoppbygge et samfunn som krigen i landet varte.

– Det er behov for store menneskelige ressurser, finansiering og tid, sier Ryan til Bistandsaktuelt. Han mener at det er vanskelig å få forståelse for tidshorisonten. Samtidig som han innrømmer at den globale økonomiske krisen gjør tilgangen til bistandspenger vanskelig, tror han at det er økende interesse for problemene forbundet med sårbare stater.

– Jeg tror vi klarer å sikre mer langsiktighet ved at FN, Verdensbanken og bilaterale givere går sammen. Vi må utnytte muligheter i slike stater slik at de ikke sklir tilbake til konflikt, sier han. FNs generalsekretær har opprettet et eget fond for fredsbygging.

Problemene

I en fire år gammel rapport, ”Why we need to work more effectively in fragile states”, skriver DFID at det er tre grunner til at bistand ikke har maktet å redusere fattigdommen i sårbare stater:

* Det har ikke vær nok bistand. Kun 14 prosent av den bilaterale bistanden går til de svakeste statene.

* Bistanden er gitt på feil tidspunkt. Hjelpen gis først etter at en krise oppstår og trappes ned når krisen avtar.

* Bistanden blir ikke koordinert og svake stater har vanskelig for å forvalte store midler på en forsvarlig måte.

Neste år kommer Verdensbanken med en omfattende rapport om sårbare stater.

Norsk innsats

I stortingsmeldingen ”Klima, konflikt og kapital” sier regjeringen at de vil ”bidra til en samlet og koordinert giverpolitikk overfor sårbare land med statsbygging som formål….bidra til en større langsiktighet.” Norad og Utenriksdepartementet er i ferd med å klargjøre hva dette betyr i praksis ettersom store deler av norsk bistand går til sårbare stater.