
Optimist på Afrikas vegne
I nattens mørkeste timer har han hatt sine tvil. Er det håp for Afrika, for menneskeheten? Men når morgenlyset kommer svinner tvilen. For Henning Mankell mener det er håp.
Dette er suksessforfatteren som står bak en av vår tids mest kjente krimfigurer, som konstruerer stadig nye groteske drapsgåter og dykker ned i menneskets mest nedrige form for ondskap. Det er også mannen som med intens inderlighet snakker om analfabetisme som vår tids pest, og engasjert beskriver tradisjonelle afrikanske takkeseremonier til det livgivende regnet.
Mankells forfatterskap, inspirert av afrikansk fortellerkunst, har så langt ført til 40 millioner solgte eksemplarer i over 30 land. Den svenske forfatteren har mottatt en rekke priser – også for litteratur om Afrika. I boken «Comedia Infantil» er det gatebarn som spiller hovedrollene. Men det er først og fremst krimbøkene som har gjort Mankell til mangemillionær.
Har gjort ting verre
– Men hva faen skal jeg med så mye penger? har han uttalt.
Det er en av grunnene til at han bruker så mye av sin tid som ambassadør for Afrika. På prosjekter i Mosambik. På å holde foredrag for å få folk til å åpne øynene for et kontinent som er mer enn bare sorg.
Det er 40 år siden han kom til Afrika for første gang. Siden har han vært opptatt av at vi vet mye om hvordan de dør «der nede» – men ikke så mye om hvordan de lever. Det er krenkende og opprørende, mener 61-åringen.
– Bistand har gjort mye galt, og mye kunne vært gjort bedre om vi hadde lyttet mer. Mye bistand preges av at vi kommer med løsninger i stedet for å spørre hvordan problemer kan løses. Dette har ført til katastrofale prosjekter og innsatser, mener han.
Henning Mankell blir stille et øyeblikk før han legger til:
– Det har til og med gjort ting mye verre enkelte steder!
Den største utfordringen
Henning Mankell lar seg provosere av Vestens evne til å tenke at «vi vet best». Men er likevel klinkende klar på én ting: – Katastrofehjelp til mennesker som sulter er noe helt annet – og det kritiserer jeg ikke!
På besøk under Nordiske Afrika-dager i Trondheim har han trollbundet flere hundre tilhengere. Mannen med den milde stemmen har alle i sin hule hånd der han blander gode historier, oppriktig indignasjon og en stor kjærlighet for Afrika fra talerstolen. Etterpå får Bistandsaktuelt et eksklusivt intervju med forfatteren.
– Den største utfordringen vi har i verden i dag er fattigdom. Jeg vet ikke om noen andre store utfordringer som ikke har sammenheng med dette – fattigdom og den økende avstanden mellom oss som har og de som er tvunget til å lete etter mat på verdens søppelplasser, sier Henning Mankell.
Hans andre hjemland
Når svensken omtaler sitt andre hjemland Mosambik snakker han om et rikt land som ble gjort fattig. Av koloniherrer og utbyttere på jakt etter rask profitt.
– Vi er ansvarlige for det som er situasjonen i Afrika i dag, sier han.
Mankell synes vestlige massemedier gir et falskt bilde av det afrikanske kontinentet.
– Hva skal vi gjøre med det? Vi som lesere må jo protestere. Men jeg ser en forandring. Det er flere og flere unge journalister som forsøker å gi et annet bilde av Afrika. Kanskje er ikke dette en problemstilling om fem år.
Mankell gleder seg til 2010. Det er et år hvor han planlegger å bruke store deler av tiden sin i sitt elskede Mosambik. Han sier at hans afrikanske erfaringer har gjort ham til en bedre europeer. At selv om han har én fot i snøen og én fot i sanden, er han svenske og europeer – først og fremst.
– Man har sine røtter hvor man har sine røtter – uansett om man bor der, fastslår Mankell.
Han håper, så inderlig, at Mosambik vil fortsette den positive utviklingen landet er inne i.
– Om 20 år tror jeg Mosambik kan nærme seg et land hvor menneskene kan leve et tilnærmet normalt liv. Jeg er faktisk overbevist om det – men det vil ta tid.
Malerkoster. Henning Mankell tar en kunstpause og deler så en av sine kjæreste historier om håp og evnen til ikke bare å overleve – men også leve videre. Etter krigen var avsluttet og en skjør, skjør fred var kommet til Mosambik var det slitne gater i hovedstaden. Det var da han så det underlige, mennesker som hadde levd med krig i flere tiår fant fram malerkostene.
– Da tenkte jeg, at det er håp for dette landet. Mennesker som ikke har tro på fremtiden maler ikke huset sitt, smiler Henning Mankell.
– Er det håp for Afrika som kontinent?
– I nattens mørkeste timer har jeg hatt mine tvil om fremtiden til menneskeheten og verden. Men Gud, ja, det er håp for Afrika.
Mankell tar igjen en liten pause.
– Om vi lærer oss å lytte!