Sør-Afrikas fattige gjør opprør

De siste månedene har det vært voldelige protester i fire av Sør-Afrikas elleve provinser. De toppet seg for noen måneder siden, midt i den kaldeste tiden på året.
– Folk mener nok er nok. I begynnelsen var de villig til å lytte på forklaringene til politikerne. De begynte å engasjere seg og viste sin misnøye gjennom møter. Nå er tålmodigheten slutt, derfor opplever vi nå voldelige protester mange steder, sier Virginia Setshedi, programkoordinator for Norsk Folkehjelp i Sør-Afrika.
I de siste månedene har protestene forflyttet seg til nye provinser.

Lokale saker

– Tidligere var Mapumalanga-provinsen en stille avkrok av landet. Nå er det overraskende mye uro også der, sier Setshedi. Hun forteller at protestene skyldes frustrasjon over manglende offentlige tjenester til de fattige, men også at en del av uroen også har andre årsaker.
– Noen steder dreier det seg om manglende offentlige tjenester. I noen bydeler er det maktkamp mellom ANC og Kommunistpartiet, eller det dreier seg om jordrettigheter. Andre steder er protestene mer spontane uten forankring i organisasjoner, sier Setshedi.

Misnøye

President Zuma ble i fjor valgt som ny leder for regjeringspartiet ANC fordi mange vanlige ANC-medlemmer var misfornøyd med daværende president Thabo Mbeki. Mange mente at Mbeki var mer opptatt av å styrke den svarte middelklassen i Sør-Afrika enn å gjøre noe med fattigdommen i landet.
– Det virker som om Zuma er bedre til å lytte enn Mbeki. På grasrota håper man fortsatt at han vil innfri valgløftene om å arbeide for de fattige. Det kan saktens diskuteres om han vil gjøre noe nytt – har sier at han vil følge ANCs økonomiske politikk, og den er ikke blitt endret, sier Setshedi. 

Korrupsjon

Ifølge Setshedi er fattiges tilgang på vann et typisk eksempel på hvordan lite er blitt gjort for å hjelpe de som er nederst.
– ANC-politikere liker å vise til statistikkene om at tre millioner mennesker har fått tilgang til vann siden frihetsvalget i 1994. Men når du går ut i mange områder, er det fortsatt en felles vannkran og folk må kjøpe polletter for å få tilgang til vannet, sier hun. Mangel på skikkelige boliger er også et stort problem som fortsatt står uløst.
– Mange nye hus er bygget, men kvaliteten er svært dårlig, og de blir ofte solgt ulovlig av byrådsmedlemmer til utlendinger i stedet for å tilfalle fattige sørafrikanere med krav på hus, sier Setshedi.

Mye korrupsjon

Nå som innspurten mot neste års fotball-VM er i full gang ser aktivistorganisasjonene at korrupsjon blir stadig mer utbredt på lokalt plan. Norsk Folkehjelp støtter lokale organisasjoner i millionbyen Soweto som forsøker å hindre at lokalpolitikere presser eldre ut fra sine hjem for å kunne overta husene og gjøre dem om til Bed & Breakfast-boliger under VM.
I oktober ble den svarte bydelen Sakhile utenfor jordbruksbyen Standerson overtatt av lokale aktivister. I tre uker ble myndighetspersoner stengt ute. Innbyggerne anklaget lokale rådsmenn for å misligholde offentlige midler. De mente korrupsjon var årsaken til at de ikke fikk bedre hus, strøm eller sanitære forhold.
Mens opptøyene i år har vært rettet mot lokale myndigheter og politiet, gikk mye av volden i fjor utover innvandrere, spesielt fra Zimbabwe og Somalia. Minst 62 personer ble drept, og 100.000 ble fordrevet fra sine hjem.
– Vi må forklare til folk at det ikke er utlendingene som er fienden, og at målet for aksjonen bør være myndighetene som ikke leverer tjenestene, eller selskapene som ikke betaler skikkelig. Men det tar tid å bevisstgjøre folk, sier Setshedi.