Swahili-kulturens førstedame

Det store spørsmålet er nå om hun nok en gang dukker opp på scenen under Zanzibars store musikkfestival «Sauti ya Busara» midt i februar. Hun står i skrivende stund ikke på programmet, men de fleste venter at hun også i år hopper opp på scenen med tromme mellom beina og skaut på hodet.
Dokumentarfilmen «As Old as my Tongue» gir et nærgående portrett av myten og livet til Bi Kidude. Ikke minst beskriver den Kidude som kvinnelig kunstner og aktivist på et øysamfunn med sterke muslimske tradisjoner. Filmen beskriver også hvordan Bi Kidude sitter igjen som en nokså ensom og pengeløs person trass i mange internasjonale konserter og plateutgivelser. Pengene hun har tjent har hun stort sett gitt bort.

Bi Kidudes jordnære image har gjort henne streddersydd til rollen som supermodell under «Swahili Fashion Week» som nylig ble avviklet i Dar es Salaam. Den lokale motedesigneren Mustafa Hassanali har utstyrt Bi Kidude med siste mote i afrikanske khangaer (stoff med trykk som knyttes rundt livet, rundt hodet eller brukes til å bære barn i). Hassanali lager mange fantasifull kreasjoner av disse fargerike stoffstykkene, og han er spesielt ute etter å finne swahili-røttene i mønstre, design og farger. Swahili-kulturen finnes langs kysten i Tanzania og Kenya, og har påvirkning fra sjøfarende folk både fra Afrikas østkyst, arabiske land, India og Europa. Denne kulturen er innvevd i språket swahili.

– Mens India har sine sarier og Japan kimono har vi i Tanzania khangaen, sa Bi Kidude mens hun forlot scenen med slengkyss og vinking under moteuka. Applausen ville ingen ende ta.
Bi Kidude er en myte. Både som musiker og en muslimsk kvinne med et helt spesielt liv. Hennes alder har aldri blitt stadfestet og hennes livshistorie er en blanding av fiksjon og fakta. Det er klart at hun begynte som musiker og sanger på 1920-tallet hjemme på Zanzibar. Hun lærte mange av sangene av Siti bint Saad, en pioner innen taarab-musikken på Zanzibar. 13 år gammel rømte hun fra et arrangert ekteskap på Zanzibar, og livnærte seg som sanger, trommeslager, henna-maler og healer på fastlands-Tanganyika. Hun har fortalt at hun gikk landet, som i areal er fire ganger så stort som Norge, på kryss og tvers flere ganger. Igjen måtte Bi Kidude rømme fra et ulykkelig ekteskap, denne gang på en dhow nordover langs kysten til Egypt. Her slo Bi Kidude igjennom som sanger i danseband på 1930-tallet. På 1940-tallet kom hun tilbake til Zanzibar og slo seg ned i enkle kår på øyene.

Bi Kidude er muslim og har også vært opptatt av tradisjonelle ritualer på Zanzibar. Men hun har aldri tilpasset seg tradisjonelle muslimske kvinneidealer. I Egypt kastet hun sløret og barberte hodet. Som musiker lever hun opp til rock’n roll-mytene. Hun røyker, drikker, flørter og danser vilt.

Bi Kidude har et spesielt forhold til «unayago», et ritual som hører til unge jenters inntreden i voksenlivet. Gjennom musikk og dans, med unge jenter som eksklusivt publikum, viser Bi Kidude hva som skal til for å skape et godt samliv mellom mann og kvinne. Hun synger også om farene for seksuelt misbruk og undertrykking.
Musikken til Bi Kidude har inspirert mange, ikke minst den store skaren av rappere og hiphopere i Øst-Afrika. Bi Kidudes direkte språk og hennes blanding av prat og sang gjør henne til en ur-rapper. Hun har også vært en fornyer av taarab-musikken, som er typisk for Zanzibar og reflekterer øyenes arabiske påvirkning.