Utfordrer Malawis president

LILONGWE (b-a): 15 år etter slutten på diktatoren Hasting Bandas eneveldige styre gjør folk i det østafrikanske landet Malawi seg klare til nasjonale valg. Tre sterke partiledere kjemper om makten og dens privilegier.

19. mai er datoen for presidentvalget. I den ene enden av ringen står dagens president Bingu wa Mutharika, leder av regjeringspartiet DPP, i den andre den gamle diktatorens høyre hånd, John Tembo fra Kongresspartiet. Han har støtte fra partilederen som overtok makten etter Banda, da demokratiet gjorde sitt inntog, Bakili Muluzi.

På forhånd var eks-president Muluzi ansett for å være Mutharikas sterkeste utfordrer, men 20. mars ble han forkynt beskjeden fra den nasjonale valgkommisjon: «Du får ikke stille.»

Noen begrunnelse ble ikke gitt. Den framkom først i valgkommisjonens uttalelser til pressen. Ifølge valgkommisjonens leder måtte landets konstitusjonelle regler tolkes slik at en president maksimalt ville kunne stille i to påfølgende fem-årsperioder. Og det hadde allerede UDFs partileder Muluzi gjort, siden han satt som president i perioden 1994-2004. 

Muluzis støttespillere har imidlertid ment at reglene måtte tolkes slik at en kandidat likevel kunne stille etter å ha vært ute en periode, slik tilfellet er med UDF-lederen.

Går sammen

Selv om Muluzi akter å ta saken til retten, har han nå innsett at han ikke selv vil kunne stille til valg allerede i mai. I irritasjonen over det som han oppfatter som en politisk avgjørelse påvirket av presidenten, har han nå i stedet bedt sine tilhengere om å stille seg bak den andre opposisjonskandidaten, forretningsmannen John Tembo.

Tembo har på sin side kritisert valgkommisjonen for å ha trenert å meddele Muluzi at han ikke kunne stille. Ifølge Tembo har kommisjonen hatt masser av tid til å gi Muluzi beskjeden. I stedet skjer det når valget er nært forestående. 

Spørsmålet om Muluzis comeback har vært en hovedsak i den sterkt personfokuserte politiske debatten i landet. Mens noen kommentatorer har fordømt Muluzis forsøk på comeback, har andre ment at han skulle tillates å stille på ny.

Arven etter Banda

– Malawi er et land som sliter med å finne sin form i skjæringspunktet mellom et elitistisk styresett og en mer moderne styreform, sier Norges ambassadør i Lilongwe Bjørn Johannessen. Han viser til både positive og negative utviklingstrekk ved den demokratiske utviklingen i landet.

– Det er positivt at landet siden 1994 har gjennomført flere nasjonale valg og at man har foretatt fredelige maktskifter. Arven etter diktatoren Banda preger på mange måter fortsatt deler av det politiske liv, sier Johannessen.

Presidentstyre

Ifølge ambassadøren praktiserer Malawi «et sterkt presidentstyre, noe som etter manges mening svekker handlingsrommet for andre styringsorganer». Han viser til at parlamentet sjelden møtes, og at det er presidenten som bestemmer når plenumsmøtene skal skje.

 – Dette skyldes delvis handlingslammelse som følge av forholdet mellom regjering og opposisjon, men også at parlamentet ikke har eget budsjett. Parlamentet er nemlig avhengig av midler fra finansministeren som igjen må gå til presidenten, hvis parti er i klart mindretall i parlamentet, sier Johannessen.

Toppstyrte partier

Samtidig mener han at det kan stilles store spørsmålstegn ved demokratiet internt i partiene. Både presidenten og landets to øvrige politiske toppfigurer, Bakilu Muluzi og John Tembo, har tilnærmet fullstendig kontroll i sine respektive partier – og overlater svært få avgjørelser til sine egne partimedlemmer. I dagens situasjon fungerer partiene i stor grad som propagandamaskinerier for sine respektive ledere.

– Mange malawiere reagerer på at så mye energi bindes opp til striden mellom de tre partilederne, sier Johannessen.