Agitatorer går på nett

Internett har blitt en viktig plattform i Ugandas hektiske presidentvalgkamp. Fra fengselsceller i Arusha, Tanzania lager tiltalte i Rwanda-tribunalet sine egne hjemmesider. Internett er i ferd med å slå igjennom som et politisk medium i Afrika både på hjemmebane og overfor en internasjonal opinion.

Publisert

Typisk for tradisjonelle mediebedrifter er at de er fysisk synlige, og dermed sårbare. Sendelinjer for radio og fjernsyn kan kuttes og stenges av, redaksjonslokaler kan raides og trykkerier kan sprenges i lufta.
De som publiserer på Internett har helt andre muligheter til å gjemme seg unna og lure kontrollerende myndigheter. Ved hjelp av en bærbar pc, et modem og en mobiltelefon kan tekst, bilder og design lastes over til servere i USA eller Europa. Dette gir unike muligheter til mangfold og uavhengighet. Målgruppene for Internett-publiseringen er like gjerne den internasjonale opinion og utflyttede afrikanere som den hjemlige befolkningen.
Men selv om publiseringsmulighetene bedres ligger fortsatt hovedutfordringen å sørge for at den informasjonen som formidles er sannferdig, balansert og basert på profesjonelle journalistiske kriterier. Internett, med sin lave terskel for publisering, ligger også åpen for ekstremister og ideologiske korsfarere. For ikke å snakke om ressurssterke myndighetspersoner som kan formidle et velsminket og problemfri virkelighetsoppfatning. La oss se på to eksempler fra februar i år, som illustrerer Internett-utviklingen i det østlige Afrika.

Uganda har hatt sin første valgkamp der informasjon på Internett har spilt en rolle i påvirkning av velgerne. Riktignok er Internett foreløpig et medium for de relativt få i Uganda, men de private nettkafeene fylles opp av politisk interessert ungdom og informasjonen fra nettet skrives ut og distribueres som nyhetsbrev på papir. I den nylig avsluttede valgkampen i Uganda har ingen av toppkandidatene turt å la være å satse på en omfattende Internett-presentasjon.
Den som dro i gang web-kampanjen var presidentkandidaten Aggrey Awori. Etter å ha samlet penger under en seks måneders turne i USA, var han ikke sein om å legge en stor del av valgkampmidlene i Internett-presentasjon. Awori var uten tvil inspirert av presidentvalget i USA der kandidatene Bush og Gore satset enormt på oppdaterte Internett-sider i hele valgkampen.
På sin hjemmeside www.awori2001.net har Aggrey Awori lagt ut fyldig informasjon om sine egne motiver for å delta i valget, samt detaljerte beskrivelser om egen karakter, tro og fortreffelighet som politiker. Direktør i firmaet Uganda Home Pages, Edward Baliddawa, forklarer at Awori både ville benytte hjemmesiden til å nå velgerne, men ikke minst overbevise sine økonomiske støttespillere om at han drev en moderne og aggressiv valgkamp. Awori var en kandidat de færreste regnet med i valgkampen, og han måtte derfor benytte nye metoder for å nå velgere i kampen mot sterkere opponenter. Ikke minst gjaldt dette den viktigste motkandidaten president Yoweri Museveni som har hatt støtte av Ugandas største avis samt Radio Uganda og Uganda Television.

Det viste seg etter hvert at Aggrey Awori, trass i sine fancy nettsider, kom i bakgrunnen i valgkampen i Uganda. Det er i alle fall et bevis på at satsingen på Internett ikke på noen måte kan kompensere for manglende politisk gjennomslagskraft og velgertekke.
Men cyber-krigen fortsatte mellom de to hovedkandidatene i valgkampen president Yoweri Museveni og opponenten Kiiza Besigye. Målgruppen har vært den urbane befolkningen i Uganda, i første rekke i hovedstaden Kampala. Her har over 80 prosent av befolkningen tilgang til Internett, enten på arbeidsplasser eller nettkafeer i nabolaget.
Kiiza Besigye lanserte sine hjemmesider www.besigye.com under et populært radioprogram, og hjemmesiden fikk med en gang mange besøk. Det varte ikke lenge før president Museveni bestemte seg for at også han måtte ha en egen hjemmeside på www.museveni.co.ug .
Hjemmesidene til Kiiza Besigye illustrerer at han har liten tilgang til de offisielle medier i landet. Han må bruke mye plass til å spre informasjon. Han må også framstå som en seriøs og troverdig person og det gjenspeiles i hjemmesidens design og bruk av bilder. Dette står i kontrast til Yoweri Museveni som har vært ved makten i Uganda siden 1986. Han har for lengst bevist at han kan styre landet og hans politiske standpunkter er kjente for de fleste. Han benytter derfor hjemmesiden til å framstå med sitt blide smil og vinnende vesen for å løse opp det offisielle preget.

Et annet eksempel på Internetts makt i Afrika fikk vi nylig demonstrert under FNs krigsforbrytertribunal for Rwanda i Arusha, Tanzania. Tribunalet har som formål å dømme hovedmennene bak massakrene i 1994, som kostet nær 800 000 livet. Fra 5. februar begynte rettssakene mot tre journalister som anses som hovedpersoner i mediekampanjen som hadde som mål å oppildne til drap på tutsibefolkningen. Enkelte av mediene publiserte lister over fiender som burde drepes.
To av de tiltalte journalistene, Hassan Ngeze og Jean-Bosco Barayagwiza, hadde begge publisert hjemmesider på Internett. Sidene ble åpenbart oppdatert fra FN-fengelset i Arusha og det ble blant annet vist fotografier tatt inne i fengselet. Etter å ha gjennomsøkt cellene fatt politiet et modem, men oppdateringen av hjemmesidene fortsatte.
Dette illustrerer hvilke muligheter Internett gir for den som virkelig vil ha ut usensurert informasjon for en hel verden. Eksempelet fra Arusha viser også at det er svært vanskelig å stoppe publiseringen, som ofte foretas via dataservere i andre land.

Sylvia Juuko er journalist i avisen The Monitor i Uganda. Hun er en del av det internasjonale journalistnettverket til Sørvis Presse & Informasjon.

Powered by Labrador CMS