«Aid for trade»

- Poenget er at det meste henger sammen, og ikke minst gjelder det for sektorene produksjon, investeringer og handel. Felles for dem er at de trenger sikkerhet. Det må være lover og institusjoner som regulerer samkvemmet mellom de tre, sier Sida-sjefen.
Han understreker at det skal mer til enn å bare fjerne avgifter og toll på import fra fattige land.
- Tingene må utvikles over tid, og man må lære av andres erfaringer. Og nettopp her er det at bistand, som er gaver og ikke lån, kommer inn. Bistand kan rett og slett være en bedre pådriver og tilrettelegger enn det meste, fortsetter Göransson.
Han understreker at en annen forutsetning for en positiv utvikling er fravær av væpnede konflikter.

Symbolsk. - Vi snakker i dag om å fjerne handelshindringer i de rike landene. Det er bra, men langt på vei dreier dette seg mer om symboler enn om økonomiske belastninger. Dette er rett og slett fordi de fattigste landene ikke har kapasitet til å erobre noen større markedsandeler i de rike landene, sier Göransson som ivrer for bistand som kan utvikle næringslivet i samarbeidsland.

Subsidier til de rike. Han minner om at den rike del av verden i stor stil opprettholder sine egne subsidieordninger, som beskytter sine markeder.
- EUs regionale støtteordninger, bare for Spania, utgjør 250 milliarder kroner årlig. Til sammenlikning er verdens samlede bistand bare det dobbelte av dette, altså 500 milliarder kroner, sier Göransson.
Sida-sjefen, som har en politisk karriere bak seg som sosialdemokrat og statssekretær i Arbetsmarknadsdepartementet, mener at det å redusere fattigdom må gjøres til en gjennomgripende politikk på alle områder.
- Det er ikke bare handelshindringer og de rike lands subsidier som må bort, men også de fattige landenes store gjeldsbelastninger, sier han.


Bør de to store avskrive tap?- Betyr det at du slutter deg til dem som vil ettergi all utenlandsgjeld for fattige land?
- Nei, ikke uten videre. Men det jeg gjerne vil peke på, er at det bør være likhet for alle - alle låntakere så vel som alle utlånere. Og her vil jeg sette spørsmålstegn ved om det er riktig at IMF og Verdensbanken og andre multilaterale utlånere skal stille i en klasse for seg selv. Jeg tenker på at disse har mulighet til å drive bank, uten å måtte avskrive tap slik andre må. Dette gir dem i neste omgang fordelen av at de kan beholde sine høye internasjonale kreditt-ratinger, nærmest uten å måtte jobbe for det.

Utvandring letter trykket. - Under den store MUL-konferansen i Brussel i mai pekte UNCTADs generalsekretær Ricardo Ricupero på den store betydningen det har at utvandrere fra fattige land sender penger til sitt hjemland?
- Utvandring trengs for å lette på befolkningstrykket, slik at det blir færre munner å mette. Dette var situasjonen også den gangen da vi utvandret til Amerika. Men i dag har vi en stor fordel i forhold til den gang, og det er at utvandrere mye raskere kan tilføre sitt gamle hjemland verdier - gjerne i form av pengeoverføringer.
- Ta for eksempel eritreere, her har vi en typisk «win-win» situasjon. De betaler med glede sin skatt i Sverige, men samtidig sender de også penger til hjemlandet sitt. Tallene jeg har er fra før den siste krigen, og de sier at slike private overføringer til Eritrea er i størrelsen 200 millioner amerikanske dollar årlig. Landets samlede eksportinntekter er til sammenlikning bare om lag 15 millioner dollar. Det er altså snakk om store gevinster.

Fri EU-vandring! I forbindelse med EUs utvidelse legges det opp til en sju år lang ventetid før folk fra øst fritt kan flytte vestover. Bo Göransson mener dette er unødvendig:
- Også da Sovjetunionen gikk i oppløsning, ble det spådd at det skulle komme store folkevandringer, men det skjedde ikke. Det er heller ingen grunn til at det vil skje nå.
- Folk flest vil helst ikke flytte på seg. Dessuten, i den grad det skjer, er det mest innenfor eget land. Det kjennes tryggest slik.

Urimelig lav skatt. - Du sier også at reduksjon av fattigdom er landenes eget ansvar?
- Ja, og det skulle bare mangle. Ta beskatning. I Sverige snakker vi om opp til 50 prosent i toppskatt. I Guatemala er det derimot 10-12 prosent. Og hva betyr det? Jo at svært mange at landets rike, pluss middelklassen, nesten ikke betaler skatt. Men det kan vel ikke være rimelig? spør Bo Göransson.
Han sier også at han legger stor vekt på å delta i den offentlige debatten om bistand og utvikling. En rød tråd i mange av hans innlegg har vært å peke på hvor lite penger som brukes til bistand, i forhold til kostnaden for de subsidieordningene som skaper vekst og velstand i rike land.

Blir for dyrt. Alt for flere år siden pekte Bo Göransson på at EUs bistand til landbruks-utvikling i fattige land bare utgjorde 1,5 prosent av det de samme landene brukte til å støtte landbruksutvikling i egne land.
- Situasjonen er vel ikke så helt ulik i dag, men mye av landbrukssubsidiene vil nok bli endret etter som EU utvider seg. Det vil rett og slett bli for dyrt å gi de samme støtteordninger til de nye medlemmene, sier mannen som i disse dager har tegnet kontrakt for en ny tre-års periode som leder av det svenske bistands- og utviklingsdirektoratet.

SIDA OG NORAD VIL BRUKE NORSK HATT I MALAWI
NORADs svenske søsterorganisasjon Sida skal overføre sine fullmakter for utviklingssamarbeidet med Malawi til NORAD. Samarbeidsavtalen mellom de to bistandsmyndighetene blir undertegnet i Oslo 27. juni i år.
- Med denne samarbeidsavtalen om bistand til Malawi, har Sida og NORAD gjort noe som det internasjonale givermiljøet har snakket om i årevis, men som ingen andre hittil har fått til, sier avdelingsdirektør Jon Lomøy i avdeling for det sørlige Afrika i NORAD.
Avtalen gjør at NORAD ved Den norske ambassaden i Lilongwe formelt skal representere Sida i Malawi. NORAD skal ha forvaltningsansvaret på alle sektorer der begge land gir støtte. Fordelen med en slik giverkoordinering er at det blir felles møter, rapporteringer og prosedyrer for utviklingssamarbeidet - som igjen fører til mindre arbeid for mottakerlandet.
Bakgrunnen for avtalen er at svenske myndigheter har signalisert av de vil øke bistanden til Malawi, men Sida er ikke representert i landet. Istedenfor å opprette egen representasjon, kontaktet de NORAD før å få til en giverkoordinering. Malawiske myndigheter har gitt sin tilslutning til samarbeidet.
- Samarbeidet er helt i tråd med retningslinjene for utviklingssamarbeidet mellom Malawi og Norge, med fokus på godt styresett; hiv/aids, makroøkonomisk reform og helse, understreker Jon Lomøy.
Sida og NORAD skal ha årlige møter om Malawi-samarbeidet, og Sida skal bevilge et avtalt beløp til NORAD. Det er foreløpig ikke avklart hvor stort dette beløpet blir for i år.