Aidstiltak nr 1: Lederskap

- Hvis man for ti år siden hadde ant omfanget av hva epidemien har utviklet seg til i dag, ville man nok satset ganske annerledes. Aids ble i for stor grad sett på som et helseproblem, mens det i virkeligheten var et problem som trengte en bred samfunnsmessig tilnærming, sier utviklingsministeren.
Hun legger en viktig del av ansvaret for «aidsfiaskoen» på nasjonale politiske ledere i enkeltland, men sier at heller ikke bistandsgiverne var bevisste og koordinerte nok i sine strategier for å bekjempe den nye epidemien.
- Skal man få til resultater på dette området må man gi informasjon og man må endre holdninger og i siste instans: praksis. For å få til det, må noen gå foran - det kreves åpenhet og politisk lederskap, sier Sydnes.
Hun viser til svært forskjellige tilnærmingsmåter og resultater i enkeltland i Afrika.
- Uganda har positive resultater å vise til. Her har man forsøkt å mobilisere hele samfunnet, partene i arbeidslivet, kirkene, skoler, frivillige organisasjoner, kulturliv og idrettslag. Det er det motsatte av hva jeg mener med et ensidig helseperspektiv, sier hun.

Når ikke menn. Ett av utslagene av det ensidige helsefokuset på aids i flere land er at man ikke har nådd fram til menn i stor nok grad.
- Afrikanske menn er sjelden innom helsestasjonen. De ferdes heller på andre arenaer, sier Sydnes.
Hennes inntrykk er at det fortsatt er langt fram i noen land før aids blir et tema det er lov å snakke åpent om, men at det er i ferd med å komme seg betraktelig - etter hvert som flere afrikanske nasjonale ledere har kommet mer på banen. Zambias president Frederick Chiluba er blant de ledere som den siste tida synes å ha endret tilnærmingsmåte, blant annet gjennom å etablere en nasjonal aidskommisjon med tett kontakt til presidenten.
- Nylig traff jeg lederen i OAU, Salim Salim. Han ga uttrykk for at dette nå er det viktigste problemet i Afrika. Hvis ikke utviklingen i epidemien stanses, så vil alt annet man jobber med bli meningsløst. Nå er det krig! var budskapet fra Salim Salim. «Krig» er neppe et for sterkt ord i denne sammenheng, siden ti ganger så mange afrikanere dør av aids som av krig og konflikter, sier Sydnes.
Hun forteller at også flere finansministre var til stede på møtet i Addis Abeba, som ble arrangert av den økonomiske kommisjonen for Afrika.
- Vårt budskap til dem var: Begynn å beregne de makroøkonomiske effektene av epidemien! Med så mange hiv-smittede blant ungdom og i arbeidsstokken - opptil 25 prosent i enkeltland - sier det seg selv at dette også vil gi langsiktige effekter for bedrifter og økonomien i et land, sier Sydnes.

Veldig uheldig. - Presidenten i det politisk innflytelsesrike Sør-Afrika, Thabo Mbeki, har stilt spørsmål ved teorien om at aids er forårsaket av et virus og at det primært smitter gjennom seksuell kontakt?
- Det er veldig uheldig og farlig når en så sentral leder stiller spørsmålstegn ved det som er opplest og vedtatt som vitenskapelige fakta, sier Sydnes.
Hun mener det vil kunne skape tvil og påvirke folks holdninger negativt.
- Mbekis agenda er trolig å løfte fram fattigdomsperspektivet - at fattigdom er en viktig årsak til aids, og akkurat på det punktet er det mye sant i det han sier.
Fattigdom fører til mangel på informasjon, mangel på kunnskap og mangel på makt. Dermed blir det - indirekte - en viktig årsak til at epidemien brer seg.

- Med et økt fokus på aids og behov for synliggjøring av aidsinnsats fra givernes side, er det ikke da en fare for at mottakerne vil bli overkjørt av giverne?
- Nei, jeg tror at de fleste mottakerlandene i dag er veldig motiverte og opptatte av problemet, slik at det vil være mulig å finne en felles tilnærmingsmåte mellom giver og mottaker. Men med en større pengestrøm mot aidstiltak, er det klart at dette vil være en stor utfordring for begge parter. For giverne er det svært viktig å få til en tett samordning av bistanden, slik at mottakerlandet kan slippe å forholde seg til for mange givere på en gang. For mottakerlandet blir det viktig å utarbeide gode nasjonale aidsstrategier, der dette ikke allerede finnes. Men samtidig er dette en «krig», der et stort antall mennesker dør og blir smittet hver eneste dag. Så man kan ikke bare vente på blankpussede aidsplaner, uten å foreta seg noe i mellomtida.

FAKTA:

- UNAIDS anslår at det trengs om lag 27 milliarder kroner i aidsbistand årlig for å demme opp for spredningen av aidsepidemien - til blant annet prevensjon, behandling, sosial støtte, forskning og overvåkning
- Norge bevilger i 2001 til sammen 130 millioner kroner til aidstiltak gjennom FN-systemet og er - målt i bistand per capita - blant de største giverne til aidsformål internasjonalt.