Advarer mot hjelpekaos i Haiti

Første gang Skauen stod overfor et jordskjelv var i 1976. 25 000 mennesker døde i løpet av 20 sekunder i Guatemala. Nå gjentar historien seg på Haiti.

- Bildene vi ser, av mennesker som vi kjenner, er helt rystende. Nå handler det om å ha hodet kaldt, få hjelp ut og samtidig tenke på den psykososiale delen av lidelsen som utspiller seg, sier Petter Skauen til Bistandsaktuelt.

Myndighetene sier at de har begravet 50 000 døde, men at så mange som 200 000 mennesker kan ha mistet livet i jordskjelvet. Situasjonen er kritisk i hovedstaden og det er stor frykt for at det skal bli voldelige opptøyer. Etter flere dager uten mat og vann og tilstrekkelig medisinsk hjelp er de rammede desperate. Hjelpeorganisasjonene sliter med å få fram nødhjel.

Avgjørende med samhandling

Etter tsunamien for fem år siden var verden vitne til en katastrofe som lokket mange aktører til scenen for tragedien. Det var tilløp til kaos mange steder. Skauen frykter det samme vil skje igjen.

- Det dukker opp så mange hjelpe- og frivillige organisasjoner at man nesten ikke kan telle dem. Det er en kjempeutfordring. Svært mange haitianere i Europa lager nå sin egen organisasjon. Det kan bli et fryktelig kaos, sier Skauen og fortsetter:

 - Midlene må kanaliseres der effektiviteten er størst nå. Samhandling er avgjørende. I katastrofens rom er det ofte at noen verdier synker, at kynismen finner sitt rom og at elementer forsøker å sko seg på katastrofen. I et land så preget av narkotrafikk, barnehandel og fattigdom er det ekstra viktig å være oppmerksom.

Solidaritet

Fredsstyrken, som har deltagere fra 38 nasjoner, gir et lite håp – tross at 150 FN-arbeidere er meldt savnet. Men de som er igjen er også hardt rammet av katastrofen som kan ha krevd så mye som 80 000 menneskeliv. Men for det videre nødhjelpsarbeidet er sikkerhet avgjørende. Da trengs de fredsbevarende styrkene.

- Kanskje det som skjer er en mulighet, som i Ache (Indonesia etter tsunamien red anm), til å begynne på nytt. Det som er katastrofers mønster er likevel at plyndrerier starter. Det har vært mindre enn antatt. Det ser ut som det brer seg en følelse av solidaritet blant folket, sier Skauen.

Han er likevel dypt bekymret for de neste dagene. - Sikkerhetssituasjonen er prekær!

 Fengslene er tømt og livsfarlige voldsmenn er løse. Spesielt sårbare er barn og kvinner som lever på gaten. Overlevende har ikke mat, ikke vann. De har simpelthen ingen steder å gå i en hovedstad som er rasert. Som Skauen sier, før katastrofen rammet manglet de fattige vann, bananer ble importert fra Den dominikanske replublik. Kvinnene har i årevis blandet jord i melet for å få det til å vare lenger. Jordskjelvet har gjort en allerede uuholdelig situasjon enda verre.

 Hardt presset nabostat

- Hva kan nabostaten på øya bidra med?

- De har slitt veldig på hverandre og har ikke en gang klart å bli enige om språk eller klokkeslett. Det er mye å ta fatt på og Haiti har vært delvis ødelagt siden 1804. Den Dominikanske republikk blir hardt presset i denne situasjonen. De trenger også internasjonal støtte etter det som har skjedd , sier Skauen og fortsetter:

- Presidentpalasset er ødelagt. Kanskje et lite symbol på det ekstragavante som landet har levd opp til med diktatorer som Papa Doc og Baby Doc. Alt ligger med brukket rygg. På veien videre er det viktig at vi tar med oss historien til landet, at denne katastrofen har mange ingredienser, også av tro og overtro.

Skauen har vært involvert i dialogprosessen mellom Haiti og Den Dominikanske republikk i over ti år. Han understreker at Norge har et godt nettverk gjennom tilstedeværelsen alle disse årene.

Maktesløse

Etter å ha reist frem og tilbake mellom Norge og øystaten i over ett tiår er det spesielt å være vitne til dramaet som utspiller seg gjennom internasjonale nyhetssendinger og korte oppdateringer fra kjente og kjære i de rammede områdene. Mange steder i Port au Prince bor både ti og tolv mennesker sammen på ett rom – i dårlige bygninger.

- Mennesker ligger under ruinene, vann og matforsyninger i ferd med å renne ut, de døde er i ferd med å råtne og det er fare for epidimier. Det internasjonale samfunnet må sørge for midler og bidra med soidaritet. Det gjelder å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Det er dramatisk å sitte å se på, vi er egentlig litt maktesløse, sier Skauen.

Den erfarne fredsmegleren understreker igjen viktigheten av at internasjonale aktører samarbeider innsatsen. Både for å hjelpe og redde liv. Og for å hindre at det som skjer skaper ytterligere polarisering i landet.

- Nye fiendebilder kan veldg lett skapes. Verden må huske at når kameraene slår seg av om noen dager- det er da det virkelig dramaet begynner.

Petter Skauen reiser til Den Dominikanske Republikk i løpet av helgen og vil ta seg over til Port au Prince via landeveien for å følge Kirkens Nødhjelps arbeid i katastrofeområdet.

- Tilstedeværelse og solidaritet er viktig nå, sier han.

Tidligere artikler om jordskjelvet på Haiti:

Tre millioner har behov for hjelp

Det verste jordskjelvet på 200 år kan ha kostet over 100 000 mennesker livet på Haiti. Forholdene er desperat for de tre millioner menneskene som er rammet av katastrofen. Hjelpearbeidet har kommet i gang.

Nødhjelpspenger på bok

Når Haiti virkelig trenger det, står nødhjelpspengene allerede på konto. For at FN skal slippe å stå med bøssa i hånda når katastrofen allerede er et faktum