Haiti-katastrofe forverret av manglende forebygging

Siden 2007 har Jahre ledet et forskningsprogram for nødhjelpslogistikk ved Handelshøyskolen BI. Der har de sett spesielt på hva Det Internasjonale Røde Kors har gjort siden tsunamien i 2004 og FNs koordineringsarbeid under større kriser. De har stilt spørsmålet: Hva kan kunnskap og effektive varslingssystemer bidra med før, under og etter en naturkatastrofe?

Fra Haiti meldes det at så mye som 300 000 mennesker kan ha mistet livet i jordskjelvet. Et omfang som står i skarp kontrast til det som skjer i Chile, som ble rammet av det som er et av de kraftigste jordskjelvene i historien. Byggeforskriftene i Chile krever at bygningene skal tåle mye på grunn av stor jordskjelvfare – det samme gjelder infrastrukturen. Dette er trolig medvirkende til at gigantskjelvet ikke har fått enda mer katastrofale konsekvenser.

- Mangel på forebygging bidro til at jordskjelvet på Haiti er en av de mest ødeleggende katastrofene noensinne. Nå står nærmere to millioner mennesker på bar bakke når regntiden og orkansesongen starter, sier Redd Barnas generalsekretær, Tove R. Wang, som nettopp har besøkt landet.

Forberedt før krisen

Den kaotiske situasjonen på Haiti i dagene etter jordskjelvet viste hvor krevende det er når nødhjelp skal tas i mot og distribueres i et kaos av ødelagte veier, døde og skadede mennesker, kommunikasjonssystemer som ligger nede – og organisasjoner fra hele verden som ønsker å være først på plass med hjelpen.

- Det beste er å ha systemer på plass før katastrofen inntreffer, men pengemangel gjør at kunnskapen ikke utnyttes bedre, sier Jahre.

- Noe av utfordringen for hjelpeorganisasjonene er at de får det meste av sine bidrag når noe skjer. Vi så det under tsunamien i 2004, vi ser det nå. Men man sliter med å få mer kontinuitet i bidragene, noe som er helt nødvendig for å utvikle og ha en god beredskap og også for å kunne mobilisere med en gang noe skjer uten å måtte vente på penger, sier Jahre.

FN og Røde Kors bygger opp fond i perioder mellom katastrofer slik at det er mulig å sette i gang en nødhjelpsoperasjon allerede før pengene begynner å rulle inn, slik de gjorde på Haiti.

- Vi har erfaringsdata på hvor og når katastrofer inntreffer. Dette gjelder også Haiti. Hadde kunnskapen vært utnyttet, ville effekten for de rammede vært mindre katastrofale. Etter tsunamien i 2004 har vi mange eksempler på at dette har skjedd, mener Jahre og fortsetter:

- Måten store kriser håndteres på viser at det fungerer bedre enn tidligere. Organisasjonene er på riktig vei, selv om mange utfordringer gjenstår.

Regntid

Generalsekretæren i Redd Barna, Tove R. Wang, frykter at den karibiske øya skal rammes av nok en katastrofe fordi det internasjonale samfunnet ikke gjør nok. En frykt som ikke blir mindre ved at hele verdens øyne nå rettes mot det som skjer i Chile.

- Norge og det internasjonale samfunnet må komme med konkret innsats i forkant av regnsesongen som allerede har startet og orkansesongen som starter i juni og varer ut året, sier Wang som krever at det bevilges mer penger til forebygging av katastrofer.

Dette er noe av det forskerteamet på BI tror må på plass - etter samtaler med logistikere og andre i felt - for å gjøre Haiti bedre rustet til å takle neste krise:

• Telekommunikasjon, vannrensing, toaletter, elektrisitet og husly bør være standardisert slik at det kan brukes overalt og samtidig tilpasses forskjellig typer katastrofer i ulik kultur og geografisk landskap.
• Spesifiser hva som trengs når en katastrofe rammer. Det sendes tonnevis av varer man ikke har bedt om. Det tetter logistikksystemet og forhindrer at det som virkelig trengs kommer fram.
• Forhåndslagring av nødhjelp. Det finnes familiepakker med blant annet kjøkkenutstyr og tepper som bør ligge klart i nærheten av ventede katatrofeområder.
• Kapasitetsbygging slik at innbyggerne selv er best mulig forberedt på neste krise.