Nødhjelpspenger på bok

Siden jordskjelvet rammet den lille øystaten tirsdag kveld norsk tid, har nødhjelpsarbeidet i regi av FN utelukkende vært finansiert av FNs nødhjelpsfond, The Central Emergency Response Fund (CERF). Generalsekretær Ban Ki-Moon åpnet allerede tirsdag kveld for å bruke ti millioner dollar av fondet til å dekke behovet de første 48 timene, når nærmere en tredjedel av den haitianske befolkningen har et akutt behov for hjelp.

Umiddelbarhet

Relativt sett er det nytt at verdensorganisasjonen har midler tilgjengelig umiddelbart. Fondet ble først opprettet i kjølvannet av tsunamien Asia i romjulen 2005, da man virkelig opplevde behovet for å ha pengene på plass med det samme en katastrofe finner sted.

– Samtidig så vi hvor urettferdig nødhjelpen egentlig fordelte seg, forteller Brian Groban ved FN-sekretariatet i New York.

– Det lot seg gjøre lett som bare det å samle inn milliarder til hjelpearbeidet etter tsunamien, mens for den humanitære krisen i Darfur brukte man flere ganger mer tid.

På initiativ fra blant andre Jan Egeland, som på den tiden var FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp (OCHA), opprettet man Nødhjelpsfondet, som samler inn penger i forkant av katastrofer. Midlene distribueres av OCHA etter strenge kriterier for hva som betegnes som en humanitær katastrofe, men uten å måtte ta hensyn til geopolitiske forhold, om media er interessert eller til de hvor store midler de ulike nødhjelpsorganisasjonene sitter på til enhver tid.

” Uinteressante” kriser

- Med CERF gjøres pengene tilgjengelig med en gang, forteller Thoralf Stenvold, rådgiver for humanitære spørsmål ved den norske FN-delegasjonen i New York. – Samtidig gir det oss muligheten til å prioritere kriser som ikke får noen oppmerksomhet, hvilket var tilfellet for Haiti før jordskjelvet, sier han.

Siden opprettelsen i 2006 har rundt 39 millioner dollar, eller rundt 250 millioner norske kroner, gått til nødhjelpstiltak på Haiti. Blant disse tiltakene står blant annet distribusjon av rent drikkevann, ernæringsprogram for kvinner og barn og tiltak i arbeidet mot vold mot kvinner.

Fondets størrelse bestemmes etter FNs årlige giverlandskonferanser.

– Fondet ansees allerede som både universelt relevant og nøytralt, og har i dag over hundre giverland, sier Stenvold. Den siste giverlandskonferansen i desember i fjor bekreftet dette bildet, da et rekordhøyt beløp ble samlet inn.

Norge er den fjerde største donoren til FNs nødhjelpsfond, med gitte 325 millioner kroner eller 58 millioner dollar gitt for 2010. Storbritannia har gitt 66 millioner dollar, etterfulgt av Nederland og Sverige. Totalt har giverlandene gitt 2 milliarder dollar, eller rundt 12 milliarder kroner, til CERF siden opprettelsen i 2006 og av disse pengene er 1.4 milliarder dollar tilegnet humanitær innsats i 75 land verden over.

Mangel på stormakt

Fremdeles glimter verdens stormakter, som USA, Kina og Russland med sitt fravær som støttespillere til Nødhjelpsfondet.

– USA driver sine egne prosjekter som alene er større enn hele FN, sier Stenvold. På dag to etter jordskjelvkatastrofen bekrefter president Barack Obama dette når han frigir hundre millioner dollar til Haiti. – Men hvem som helst kan donere til CERF og vi ser tilveksten av private givere. For eksempel mottok CERF i går en million dollar fra Ted Turners humanitære stiftelse til Haiti, selv om man i prinsippet ikke skal øremerke midler som gis til fondet.

Når hjelperne selv trenger hjelp

Når katastrofen rammer, slik den nå har rammet på Haiti, fordeles midlene til de ulike FN-organisasjonene som befinner seg i området. De lokale FN-kontorene har på sin side mandat til å bestemme hvordan de skal benytte midlene, om de selv skal stå for nødhjelpsarbeidet eller om de vil bruke dem i samarbeid med eksterne, lokale aktører.

FN i det jordskjelvrammede Haiti er imidlertid i en spesiell situasjon, da organisasjonen selv er hardt rammet. Verdensorganisasjonen melder om et hundretalls ofre blant sine medarbeidere, særlig tilhørende fredstyrken MINUSTAH, men også hva gjelder materielle ødeleggelser. Kontorene til UNICEF, FNs matvareprogram og også OCHA er påført store skader, og dette kan få følger for innsatsen rettet utad.

- Vi har sendt ned et støtteteam for å bistå de lokale kontorene i denne spesielle situasjonen, forteller Brian Groban. Eksempelvis er MINUSTAHs øverstkommanderende Hédi Annabi meldt savnet, og i hans fravær har FN sendt eksterne militære ledere til å lede fredsstyrkens arbeid for jordskjelvofrene på Haiti.