Hjelp til hjelperne

En støttegruppe for FNs savnede medarbeidere på øya, skriver rasende om Ki-Moons skarve sekstimelange besøk søndag, nesten en hel uke etter at jordskjelvet ødela den lille øystaten. – Kofi Annan ville begynt å grave med sine egne hender, skriver gruppen og refererer til FNs avgjørelse om å trekke redningsarbeiderne ut av de mest usikre ruinene, av hensyn til deres egen sikkerhet.

FNs hovedkvarter i hovedstadens hotell Christophe var blant bygningene som kollapset under skjelvet, og et hundretalls FN-ansatte er fremdeles savnet. Søndag ble imidlertid danske Jens Kristensen reddet ut av ruinene i live, hvilket gir fortsatt håp for andre og understreker behovet for å fortsette letingen.

Sikkerhetskrav

Verdensorganisasjonen opererer med svært strenge sikkerhetskrav for sine ansatte. Senest like før jul, da Haiti var inne i en av sine tryggeste og mest optimistiske perioder på lang tid, var landet fremdeles klassifisert som en 4 på en skala der 5 er ”extremely dangerous”. FN opererer med en no family-policy for dem som vil jobbe på Haiti og fredsstyrken MINUSTAH klassifiserte fremdeles områder i hovedstaden som røde soner, enda gjengene var demobilisert og bistandsorganisasjonene viste til veldig store forbedringer.

Etablert nærvær

Siden den folkevalgte presidenten Aristide ble kastet ut av landet av sitt eget folk, har FNs tilstedeværelse på Haiti blitt styrket, særlig etter at den fredsbevarende styrken MINUSTAH kom på plass på sommeren 2004 og sørget for sikre rammer for fremtidig FN-arbeid.

Haiti trenger en hånd på de aller fleste områder, i forhold til mat, helse, vann, arbeid, sikkerhet, demokratiseringsprosesser, institusjonsbygging, miljø og utdanning og da jordskjelvet rammet i forrige uke, var det på et område hvor de fleste store FN-organisasjonene allerede har etablert et synlig nærvær og arbeid.

Hjelpernes egne hjelpestrukturer er hardt skadet som følge av skjelvet, og særlig meldes det om ødeleggelser på eiendommer, transportpark og utstyr for helt essensielle aktører som FNs matvareprogram, nødhjelpskoordineringsorganet OCHA, UNICEF og ikke minst det nevnte hotell Christophe, hvor MINUTAH hadde sitt hovedkvarter. I tillegg til de om lag 500 FN-medarbeiderne som er savnet.

Lært av tidligere erfaringer

Mandag melder FN at de nå har innført en avtale med den USA-kontrollerte flyplassen i Port-au-Prince om at fly som bærer nødhjelp skal få forrang for landing, etter at USA er blitt kritisert for i hovedsak å slippe til amerikanske militære fly og befolkningen stadig ikke har sett noe til et organisert nødhjelpsapparat på bakken. De nyinnførte koordineringsmekanismene er etter mal fra henholdsvis katastrofene etter tsunamien i Asia og jordskjelvet i Pakistan og er i følge talskvinne for FNs matvareprogram, Josette Sheeran, et system de har god erfaring med, selv i en situasjon der flyplassen er såpass liten som den er i Port-au-Prince.

Nødhjelpskoordinatoren OCHA skriver i sin situasjonsrapport fra søndag at oppgavefordelingen nå er på plass, i samarbeid med de andre nødhjelpsorganisasjonene som befinner seg i de katastroferammede områdene.

Men til nå har FN bare klart å samle inn i underkant av 10% av midlene de mener er nødvendige for å gjenoppbygge Haiti.

Mat og sikkerhet

Sheeran forteller at FN i dag har 16 millioner ferdigmåltider i sitt system, men at de vil ha behov for 100 millioner av de samme over de neste 30 dagene.

Media varsler også om økt uro blant det jordskjelvrammede folket, og at frykten for voldelige sammenstøt øker med at folk blir stadig mer desperate. Hvilket gjør det enda mer kritisk at MINUSTAH er såpass hardt rammet, da det lokale haitianske politiet heller ikke er i stand til å håndtere situasjonen på egenhånd.

For å møte de potensielle sikkerhetsutfordringene, ba generalsekretær Ki-Moon søndag om at FNs generalforsamling må foreta et hastevedtak om å øke antallet tropper og politimenn på Haiti med hele 3500 individer, noe som utgjør en økning av MINUTAH på hele 40 %, noe land som Brasil og Frankrike allerede har sagt at de vil bidra til. USA har også sendt et tusentall soldater til å bistå i oppryddingen etter jordskjelvet.

Tidligere artikler om jordskjelvet på Haiti:

Finnes det en fremtid for Haiti?

KOMMENTAR: Haiti er historien om paradisøya som ble helvete på jord. Det store slaget skjer først når støvet etter jordskjelvet har lagt seg. Hvordan bygge en stat av noe som allerede var i ruiner før katastrofen rammet? Det er spørsmålet.

Manglende sikkerhet truer hjelpearbeidet

Nesten en uke etter katastrofen rammet Haiti, er det bare så vidt nødhjelpsarbeidet er i gang. Situasjonen betegnes som lovløs i deler av Port-au-Prince og sikkerhet er en av de største utfordringene for å få hjelpen ut til ofrene

Advarer mot hjelpekaos på Haiti

Katastrofen på Haiti lokker tusener av hjelpere. Ikke alle har gode hensikter. Myndighetene frykter at mellom 100 000 og 200 000 mennesker kan ha mistet livet.- For å redde liv er det viktig at de tyngste aktørene samarbeider, sier fredsmegler og Haiti-ekspert, Petter Skauen

Tre millioner har behov for hjelp

Det verste jordskjelvet på 200 år kan ha kostet over 100 000 mennesker livet på Haiti. Forholdene er desperat for de tre millioner menneskene som er rammet av katastrofen. Hjelpearbeidet har kommet i gang.

Nødhjelpspenger på bok

Når Haiti virkelig trenger det, står nødhjelpspengene allerede på konto. For at FN skal slippe å stå med bøssa i hånda når katastrofen allerede er et faktum