
50 år med væpnet konflikt er over
Colombias regjering og FARC-geriljaen signerte natt til tirsdag fredsavtalen som gjør slutt på over et halvt århundre med væpnet konflikt. EU fjerner FARC fra terrorliste. – Et sterkt og historisk øyeblikk, sier utenriksminister Børge Brende.
– I dag opplever ved gleden ved et nytt daggry for Colombia. Dette er et nytt stadium i vår historie – en tid for ett land i fred, sa Colombias president Juan Manuel da avtalen med FARC-geriljaen var signert.
Avtalen ble signert av president Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño, også kjent som Timoleón Jiménez eller Timosjenko. FARC-lederen fulgte opp med å snakke om «en ny æra for fred i Colombia»:
– Det er slutt på krig med våpen, mens en debatt om ideer har begynt, sa geriljalederen, som også ba ofrene for den fem tiår lange konflikten om unnskyldning.
Konflikten mellom regjeringen og landets største geriljagruppe har pågått siden 1964. Over 220 000 mennesker er drept og 6 millioner drevet på flukt som følge av konflikten.
– I FARCs navn, vil jeg oppriktig beklage overfor alle ofrene for den smerten vi må ha forårsaket i løpet av denne krigen, sa Londoño
Folkeavstemning avgjør
Første mulige hinder for at avtalen iverksettes blir folkeavstemningen 2. oktober. Da skal colombianske velgere stemme over hvorvidt de godtar forhandlingsresultatet eller ikke. Dersom de sier ja, vil FARC-geriljaen avvæpnes og gå over til å bli et politisk parti. Men den virkelig store oppgaven blir å sørge for at freden i Colombia varer.
ELN-geriljaen er ikke omfattet av fredsavtalen, og regjeringen har så langt ikke begynt fredssamtaler med geriljagruppen, som er landets nest største.
Gruppen har imidlertid uttalt at den vil erklære våpenhvile under folkeavstemningen, slik at valgdeltakelsen blir enklere for de stemmeberettigede.
– Et sterkt og historisk øyeblikk
Utenriksminister Børge Brende (H) beskriver signeringen av fredsavtalen i Colombia som «sterk». Han var til stede da den historiske avtalen ble underskrevet.
– Både president Juan Manuel Santos og FARC-lederen Timosjenko var klare på at den væpnede konflikten nå er over, og at de nå går inn i en fredelig prosess. De kom med klare forpliktelser i en seremoni som kalte fram sterke følelser blant publikum, sier Brende på telefon til NTB kort tid etter at seremonien er over.
– Det var også rørende på vegne av Norge å høre den takken vi fikk etter mange års innsats som tilrettelegger sammen med Cuba, sier han.
Brende har tidligere omtalt avtalen som ambisiøs og sier det ikke er gjort over natten å legge bak seg 52 år med væpnet konflikt som har drevet millioner på flukt og kostet hundretusener livet. Samtidig skal narkotikaproduksjon legges ned til fordel for tradisjonelt landbruk, og FARC skal legge ned våpnene og tre inn i politikken.
– Men det er ingen grunn til å tro at avtalen ikke skal lykkes. Fra Haag er det bekreftet at de overgangsordningene det legges opp til er i tråd med folkeretten, og begge sider har kommet med klare forpliktelser, forklarer utenriksministeren. Han sier at Norge også skal fortsette å bistå Colombia i gjennomføringen. Første steg nå er en folkeavstemning over avtalen 2. oktober.
– Jeg håper den går bra. Dette er en ganske så enestående atale, som ikke bare skal løfte ofrenes situasjon, men som også gir sivilsamfunnet og kvinner en sentral plass, sier Brende.
Ofre til stede
Brende sier det ble svært godt mottatt da Timosjenko – hvis egentlige navn er Rodrigo Londoño – kom med en uforbeholden beklagelse til ofrene for den langvarige konflikten.
– Flere av ofrene var til stede, folk som har mistet barn og familiemedlemmer i det som inntil nå har vært den mest langvarige gjenstående konflikten i Latin-Amerika.
En annen geriljagruppe, ELN, er derimot ikke omfattet av dagens fredsavtale, så ikke alle konflikter i Colombia er løst ennå.
– Det som er positivt er at ELN ensidig har varslet en våpenhvile fram til folkeavstemningen, og når den er avholdt, tror jeg det skal være mulig å få fart i samtalene med ELN også, sier Brende.