Transpersoner lever farlig i Latin-Amerika

«Det er med sorg vi informerer om at enda to jenter, den ene bare 20 år, denne uken besluttet å ta sitt eget liv. Nå ber vi om hjelp til å samle inn penger til begravelsene. Jeg vet vi alltid bryr dere med disse hendelsene, men håper på forståelse.»

E-posten er skrevet av Johana Esmeralda Ramires, leder i OTRANS, organisasjonen for transpersoner i Guatemala.

- Det er kort utløpsdato på jentene i vår organisasjon. Selvmord, drap, vold og hiv er noe vi føler tett på kroppen. Vi stenges ute fra skoler, arbeidsliv og helsetjenester, de fleste er fattige, og mange har ikke kontakt med familiene sine, forteller Ramires.

E-postene sprer hun til alle som støtter transpersonenes sak. Det er ikke så mange. Men e-poster som denne har det blitt mange av i løpet av de ni årene siden hun startet OTRANS.

Nattens dronninger

De kaller seg Transreinas de la noche, nattens trans- dronninger. Men det er lite som minner om et kongelig liv for transpersoner i Guatemala. Rapporten The night is another country, gitt ut av den internasjonale HIV/AIDS alliansen, forteller at transpersoner i Latin-Amerika systematisk blir utsatt for vold, tortur og drap. Aktivister som Johana Ramires er spesielt utsatt. Dybdeintervjuer med 55 trans- aktivister viser at 80 prosent av dem har opplevde vold, tortur og trusler, ofte fra myndighetspersoner.

I de siste årene har angrep økt i takt med at organisasjonene har blitt mer synlige. Transfobi fører til diskriminering i skole og helsevesen, og drap og vold på transpersoner etterforskes ikke. I følge Trans Murder Monotoring Project ble 80 prosent av alle rapporterte drap fra 2008 til 2011 på transpersoner utført i Latin-Amerika, til sammen 826 drap.

Utfordringen er at det ikke finnes noen offisiell statistikk, fordi transpersoner i de fleste land ikke regnes som en kategori, forteller rapporten.

- Dette er land som er sterkt preget av myndighetenes overgrep mot folket. Men det har bedret seg mye etter at diktaturene falt. Fortsatt er det grupper som er spesielt utsatt, transpersoner er en av disse. Transfobien er sterkt. Mange kommer hit for å anmelde overgrep. Nå etablerer vi en egen seksjon som skal ta seg av slike saker, sier Guatemalas menneskerettighetsombud Jorge de León.

Ned-dopet og bortført

Selv har Ramires opplevd fem drapsforsøk. En gang ble hun dopet ned, og våknet opp naken i vannkanten flere timer fra hovedstaden hvor hun jobbet.

- Vi føler oss noen ganger som fritt vilt, sier hun oppgitt.

Det var da en venninne ble hiv-smittet Ramires skjønte hun var nødt til å gjøre noe for transpersonene.

- Legene lo av oss, ville ikke ta på oss, og vi ble hele tiden skjøvet bak i køen. Jeg begynte å dele ut gratis kondomer i gatene og samlet jentene til det som senere skulle bli OTRANS.

Uten identitet

Ramires forteller at adgangen til helsetjenester har blitt litt bedre nå. Men et av de største problemene er id-kortene.

- Ettersom vi ikke lenger ligner på bildene på id-kortene våre, får vi ikke stemt ved valg, meldt oss opp ved skoler og universiteter. Vi vil jo bli leger og lærere vi og. Vi er ikke prostituerte fordi det er det vi vil.

I Latin-Amerika er det bare Argentina som gir personer rett til å endre id-kortet i tråd med hvilket kjønn man ønsker å være, uten å måtte gjennomgå byråkratiske eller medisinske prosesser.

Født i feil kropp

Noen kvartaler unna OTRANS-kontoret ligger skjønnhetssalongen Mariana dypt begravet i et lite kjøpesenter, fullt opp av boder med mobiltelefoner, strømpebukser og plastblomster. Simone De´Janeiro balanserer på skyhøye stiletthæler mens hun feier opp hår fra gulvet. Veggene er dekket av speil, shampo, hårspray og Marylin Monroe-plakater.

- Er hun ikke bare den vakreste du noen gang har sett?

Simone het en gang noe helt annet, hun vil ikke si hva. Guttekroppen hun ble født med for 40 år siden, har hun operert. Håret har hun farget rødt og latt gro til skuldrene. Hun er nøye med sminken.

- Jeg er forfengelig. Men brystoperasjonen har ingenting med skjønnhet å gjøre. Det handler om å se ut som den jeg føler meg som på innsiden. Jeg er en kvinne som ble født i feil kropp.

Frisør-utdannelsen ble betalt av en kunde hun hadde da hun jobbet som prostituert. Han sendte Simone en sjekk hver måned i et helt år så hun kunne utdanne seg til frisøryrket. Fra før av har hun bare barneskolen, hun ble kastet ut av familien da faren oppdaget at hun kledde seg i morens kjoler.

- Ville det ikke vært lettere å kle seg som en mann, så hadde du sluppet alle problemene?

- Du må være veldig modig for å gjøre det transpersoner gjør. Jeg blir spyttet på og ledd av hver eneste dag, og prostituerte meg i 12 år for å overleve. Jeg kunne latt alt være, men utstår dette fordi jeg ikke klarer å skjule hvem jeg er. Og hvorfor må jeg det?

Kroppens pris

Salongen eies av Mariana. Hun har ikke operert seg, men tar hormonpiller for å ”feminisere” kroppen sin, som hun kaller det. Hormonene har hun tatt siden hun var 14 år. Bortsett fra den dype stemmen, er det vanskelig å se at hun en gang har hatt en mannekropp.

- Hormonene kan du kjøpe i alle apoteker, uten resept. Men pillene kommer uten vedlegget, så mange bruker dem feil. Jeg har aldri gått til lege. Pillene koster meg rundt 1000 Quetzales (750 kroner) i måneden. Det er veldig dyrt, men verdt hver krone.

Men hormonbehandling er ikke ufarlig.

- For flertallet av mennesker i vår gruppe blir ubehaget av å leve i feil kropp så sterkt at de før eller senere må søke hjelp. I Norge er det bare Rikshospitalet som behandler diagnosen transseksualisme. Med riktig hormonbehandling vil den kroppslige forandringen merkes etter to til fire måneder. Feil dosering kan føre til hjerneslag, blodpropp eller problemer med immunforsvaret. Derfor er det avgjørende å bli fulgt opp av lege, forteller Tone Maria Hansen, leder i Harry Benjamin ressurssenter som informerer om behandlingen i Norge.

Baby-olje i brystene

Men å betale neste tusen kroner i måneden for piller – nesten en minstelønn i Guatemala – er umulig for mange. Simone og Mariana forteller at den vanligste måten å gjøre kroppen mer kvinnelig på, er å sprøyte inn Johnsons baby- olje i brystpartiet. Jentene hjelper hverandre, og behandlingen må gjentas med jevne mellomrom for å få synlige bryster. De vet om mange som har fått problemer med svulster og infeksjoner i ettertid.

- Det er dessverre det noen tyr til i fortvilelse når behandling ikke organiseres fra det offentlige. I tillegg ser vi mange steder – også i Norge- at noen kjøper hormonbehandlinger på internett. Det er risikabelt fordi det er umulig å vite hva det er i pillene, sier Tone Maria Hansen.

Norge svinger regnbueflagget

14 til 16 april inviterte Utenriksdepartementet til internasjonal konferanse om LGBT- temaet (lesbian- gay- bisexual and transsexual). Over 200 deltagere fra 84 land deltok. Både utenriksminister Espen Barth Eide og barne- og familieminister Inga Marte Thorkildsen tok turen. Til og med Ban Ki –Moon hadde tatt seg tid til å spille inn en videohilsen.

FNs menneskerettighetsråd vedtok i 2011 en resolusjon som slår fast at menneskerettighetene gjelder uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Men situasjonen i mange land er langt unna FN- byråkratiets ord. Per i dag kriminaliserer 76 land seksuelle relasjoner mellom personer av samme kjønn. Målet med konferansen var å etablere en mer målrettet innsats for å sikre seksuelle minoriteters rettigheter globalt.

En oppsummering av seminaret kan leses her http://www.hrsogi.org/