Får penger fra slekt i utlandet

Etter orkanen på Haiti i 2007 sendte haitiere i utlandet penger hjem til sine slektninger som tilsvarte 20 prosent av brutto nasjonal produkt. Det var 1600 dollar eller nesten 10000 kroner per emigrant ,noe som er en formue i et land der 70 prosent av befolkningen lever på mindre enn to dollar om dagen og BNP per innbygger er 700 dollar.

- Akkurat nå er en ventekø for å sende penger til Haiti, sier Manuel Orozco, forsker på migrasjon ved Interamerikan Dialouge.

- Vanligvis sender emigranter rundt 100 dollar i måneden hjem, men etter jordskjelvet sendes enda mer. Hvor mye vet vi ennå ikke, sier han.

Klarer seg bedre

Ifølge Verdensbankens rapport ”Remittance and Natural Disasters” har pengeoverføringer fra utlandet en positiv innvirkning på husholdningers muligheter til å håndtere tap etter naturkatastrofer. I motsetninger til direkte investeringer, som ofte går ned ved katastrofer, så forblir slike pengeoverføringer på samme nivå eller øker ved katastrofer.

I land som Haiti der 10 prosent av borgerne bor i utlandet kan det være snakk om betydelige summer.

Penger til telt

- Pengene fra utlandet kommer i første omgang til å brukes til å dekke akutte behov, sier Orozco og legger til:- Det kan være snakk om å kjøpe presenninger eller telt for å erstatte raserte hus.

- Den ekstra kjøpekraften gjør det mulig å delvis kompensere for tapt arbeidsinntekt og delvis for prisøkningene som vil komme på grunn av den spekulasjonen som følger i kjølvannet av mange katastrofer, sier Orozco. Likevel advarer han om at pengeoverføringer også kan virke negativt inn.

- Når land oversvømmes med penger kan det føre til økt inflasjon, sier han.

 I Haiti var dog inflasjonen ganske stabil etter orkanherjingene i både 2004 og 2007.

Orozco advarer mot å overdrive betydningene av pengene fra utenlandske haitiere. Til forskjell fra bistand når pengeoverføringene bare visse grupper og gjenoppbyggingen skjer ikke over alt.

- Dessuten dreier det seg ikke om gjenoppbygging av infrastruktur eller institusjoner, det er mottagernes prioriteringer som gjelder, sier han.

Raskere gjenoppbygging

* Erfaringene etter tsunamien i Indonesia og Sri Lanka i 2004 viser at de som får penger ofte henter seg inn igjen raskere enn andre.

* Etter flommen i Bangladesh i 1998 var forbruket høyere i husholdninger som fikk penger fra utlandet og dermed raskere kunne erstatte det som var gått tapt.

* Etiopiere som fikk penger fra slektninger i utlandet behøvde ikke selge sine kyr og geiter ved tørke i samme grad som andre.

* I både Burkina Faso og Ghana viser det seg at familier som får remitteringer oftere bor i betonghus og har bedre tilgang til kommunikasjonsmidler enn andre – noe som gjør det lettere å håndtere katastrofer.

Forsikring

Pengene fungerer som en ”forsikring” mot skader av naturødeleggelser – både når det gjelder å forberede seg i forkant og å komme seg raskere på beina igjen etterpå.

Bank- og finanstjenester er avgjørende etter katastrofer for å forenkle pengestrømmen. Selv i de tilfellene der slektningene sender samme beløp som tidligere hjem, har pengene en betydning for gjenoppbyggingen.

- Etter orkanen i Honduras i 2005-2006 økte ikke overføringene. Men folks bruk av pengene de fikk endret seg. Nå ble pengene brukt til å hanskes med katastrofen, sier Manuel Orozco.

På Haiti kommer pengene fra slektninger i utlandet til å være en redning for mange familier.