Mindre vold på Haiti

Trygt var ikke et ord som ble brukt da FN-styrken kom til den lille øystaten i 2004, i kjølvannet av enorme opptøyer som førte til den demokratisk valgte presidenten Jean-Bertrand Aristides avgang. Under brasiliansk ledelse har den norskstøttede FN-styrken MINUSTAH (United Nations Stabilization Mission in Haiti) klart å skape en tilværelse av relativ ro, i et land som har vært preget av politisk uro helt siden Duvalier-regimet tok slutt i 1986.

Brutale gjenger

Så sent som i 2006 terroriserte rivaliserende gjenger befolkningen i slumområdene i hovedstaden Port-au-Prince og andre urbane områder. President Prevals forsøk på å forhandle med gjenglederne førte ingen vei. Urimelige krav om store summer, utreisevisum, stillinger i regjeringen og amnesti gjorde en forsoning umulig.
Men i perioden desember 2006 til mai 2007 iverksatte MINUSTAH det FN kalte «robuste operasjoner» mot gjengene.
– Og de var virkelig «robuste», forteller pressetalskvinne Sophie Boutaud-de-la-Combe. – Flere mistet livet, både FN-soldater, gjengmedlemmer og sivile, og vi fikk virkelig testet vårt mandat, sier hun.

Avkriminaliseres

– I dag drives det program for avkriminalisering av disse tidligere gjengmedlemmene, forteller Boutaud-de-la-Combe og viser til samarbeid med blant andre sivile organisasjoner som den brasilianske organisasjonen Viva Rio. Over to faser skal de unge, mannlige gjengmedlemmene trekkes ut av sine kriminelle omgivelser, før de igjen reintegreres i sine respektive lokalsamfunn. Flere «fredsambassadører» er trent for å mekle i interne konflikter, og gjennom utføring av samfunnstjeneste, skal de involverte i avkriminaliseringsprogrammet både kunne tjene seg litt penger, få ny arbeidserfaring og ny tillit i nærmiljøet.

Politireform

Noe av det den sittende regjeringen Préval har prioritert, er arbeidet med en omfattende reform av politiet. 2000 FN-politifolk bistår arbeidet med politireformen, og allerede i dag er nasjonalt politi til stede døgnet rundt i de mest urolige slumområdene.
– Da vi kom i 2004 fikk vi en liste som viste at det fantes 3500 registerte politifolk i landet, forteller Boutaud-de-la-Combe. Men tallet var langt fra sannheten. Før de kunne gjøre noe som helt, måtte de foreta en «listevask». Det viste seg at noen politifolk var døde, andre hadde emigrert og noen satt fengslet, enda alle fremdeles sto registrert som aktive politimenn. Siden den gang har rundt 700 nye politifolk blitt utdannet og satt i arbeid. – Fra og med i år uteksamineres det rundt tusen i året slik at vi skal nå vært mål om en politistyrke på 14 000 innen 2011, sier Boutaud-de-la-Combe.
Effektene av politireformen viser seg allerede ved at antallet anmeldelser har økt betydelig det siste året. Folk tør nå å anmelde forhold uten å være redd for at politiet er korrupt. For eksempel er det opprettet en egen avdeling i politiet for kvinner som vil anmelde overgrep og voldtekt. Avdelingen har egne kvinnelige politibetjenter og er trenet spesielt for å ta i mot den typen saker.
– Vi ser veldig positivt på utviklingen i politiet, sier Bernice Robertson, som er spesialetterforsker for International Crisis Group, en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon med eget feltkontor i Haiti siden 2004.