Fredsforhandlinger på Cuba – krig i Colombia

- Hva skal jeg med skuddsikker vest når det er hodet de sikter mot, sier Misael Payares. Den 66 år gamle bonden har i tillegg til skuddsikker vest livvakt med seg når han drar til gården sin i Las Pavas sammen med familien. Det vakre, avsidesliggende området Las Pavas nord i Colombia er svært fruktbart, det var bestefaren til Payares som først begynte å dyrke jorda her på midten av 1900-tallet. Siden 1980-tallet har både narkobaroner og palmeoljebedrifter oppdaget hvor fruktbart Las Pavas er og ulovlig okkupert området. I de siste årene har palmeoljebedriften Aportes San Isisdro satt flere kjepper i hjulene for bøndene for at de skal gi opp og forlate jorda; de har tatt fra dem jord, ødelagt avlinger, drept husdyr, og utøvd vold mot innbyggerne. Payares som sto i spissen for å danne en organisasjon for de 123 familiene i Las Pavas i 1998 er truet på livet

Jordkonflikter går som en rød konflikt gjennom den 50 år lange konflikten i Colombia som det nå forhandles om å settes et punktum for, og en mer rettferdig fordeling av jord var FARC-geriljaens første krav da de tok til våpnene i 1964. Men med involvering i både narkotikahandel, kidnappinger og ulovlig gullgruvedrift har FARC mistet legitimitet.

Norges rolle

Fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen (Colombias revolusjonerende bevæpnede styrker) og regjeringen ble innledet i oktober i fjor i Oslo, og selve forhandlingene foregår på Cuba. Initiativet til å forhandle om fred kom fra president Juan Manuel Santos som sa han hadde nøkkelen til fred med seg i lomma da han kom til makten i 2010. Allerede i 2010 ble Norge spurt om å delta i forhandlingene som startet i hemmelighet i begynnelsen av fjoråret. På UDs sider står det at Norges rolle er å være tilrettelegger.
- I begynnelsen var det spesielt viktig å gi legitimitet til forhandlingene. En svært sentral rolle for Norge er å bygge tillit mellom partene. Vårt langsiktige engasjement i Colombia, upartiskhet og bred erfaring internasjonalt fra fred- og forsoningsarbeid, var nok bakgrunnen for at Norge ble spurt, sier Dag Nylander, Norges spesialutsending i Colombia.

- Hva innebærer det at Norge er tilrettelegger for forhandlingene?

- Vi gjør alt fra å overvære samtlige møter i Havanna, til å underskrive dokumenter som vitner, komme med forslag til substans og hvordan forhandlingene skal legges opp, og formidle resultater fra forhandlingene til media, forteller Nylander. Norge har også kontakt med det sivile samfunn, andre land, FN og andre internasjonale organisasjoner.

Norge har vært involvert i tidligere fredsprosesser i Colombia og dialoginitiativ mellom regjeringen og geriljagrupper (både FARC og den mindre ELN-geriljaen). Nylander mener denne fredsprossen skiller seg fra andre fordi prosessen er godt strukturert med klar framdrift og presis og avgrenset agenda.

Flere væpnede grupper

Det er FARC-geriljaen og regjeringen som sitter rundt forhandlingsbordet, men det finnes flere væpnede grupper i Colombia, fra geriljagruppen ELN (den nasjonale frigjøringshæren) til ny-paramilitære og andre kriminelle grupper.
- Hvordan er det mulig å få fred i Colombia med så mange bevæpnede grupper når det kun er FARC som er med i forhandlingene?

- Der er helt nødvendig at også ELN blir med i fredsprossen. I de siste har de økt sin militære aktivitet og i år inngikk de i et formelt samarbeid med FARC der de koordinerer strategi og krigsinnsats, sier Nylander. Han innrømmer at situasjonen i Colombia er kompleks, selv om colombianerne vil ha fred er skepsisen til at forhandlingene skal føre fram stor.

Colombia har en sterk høyreside representert ved tidligere president Uribe (2002-2010) og rike landeiere som er imot fredsprossen. I tillegg til skjev fordeling og jordkonflikter er fraværet av statlige institusjoner ute i provinsene en forklaring på at konflikten har vart så lenge. I mangel på noe annet faller befolkningen lett i hendene på gerilja eller paramilitære grupper som tar over kontrollen.

Når det gjelder de andre gruppene, som etterlevninger fra paramilitære grupper, så er regjeringens posisjon at de ikke kan forhandle med dem men at de skal bekjempes militært.

Vanskeligste punkt: Iverksetting

Tidlig i november ble partene enige om punkt to i fredsforhandlingene, politisk deltakelse. Den skal sikre rettigheter til opposisjonen og legge til rette for at FARC i framtiden kan involvere seg i politikken. Tidligere i år ble de enige om en avtale om jord- og landbruksspørsmål. Santos mente forhandlingene ville komme i havn i år, men fortsatt står det fire punkt igjen på forhandlingslista. Det vanskeligste kan bli det siste: Iverksetting av avtalen.
- Mange fredsavtaler har strandet fordi man ser ut til å tro at fred oppnås gjennom signaturer på et papir, men i virkeligheten er det da det vanskeligste arbeidet starter. Norge bør være forberedt på å bidra med både økonomisk og politisk støtte til prosessen i mange år fremover, sier Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia, Christian Visnes, i en pressemelding fra Flyktninghjelpen.

Han mener forhandlingene gir håp, men understreker at ofrenes problemer og øyeblikkelige behov ikke må komme i skyggen av fredssamtalene. Krigen pågår fortsatt for fullt på bakkenivå.

Krigen blir både kalt «behagelig fastlåst» og kronisk. Etter så mange år har ulike grupperinger funnet måter å tilpasse seg og tjene penger på konflikten på. Flere steder i landet er det hemmelige overenskomster mellom gerilja, paramilitære, andre kriminelle grupper, politi og hæren..

Krigens offer

De humanitære konsekvensene for krigen er enorme. Ifølge Flyktninghjelpen er det mellom 4,9 og 5,5 millioner internt fordrevne i Colombia. Det er 10 prosent av befolkningen og gjør Colombia til det landet med flest internt fordrevne i hele verden. De som lir aller mest er afrocolombianerne og urfolk.

Journalist Gerald Bermudez har fulgt kampen til bøndene i las Pavas gjennom flere år. I en periode under president Uribe måtte Bermudez reise i eksil. Han ser på fredsforhandlingene med en blanding av skepsis og håp. 

- Fredsforhandlingene opptar folk. Noe positivt som er kommet ut av det er at folk som bor i byer som Bogota der konflikten ikke merkes til daglig har fått øynene opp for den komplekse situasjonen, at det ikke bare er FARCs som har skyld i at det er krig i Colombia, sier Bermudez.

Men det er mange skjær i sjøen. Et av dem er at regjeringen ikke vil innrømme at det har oppstått nye paramilitære grupper. Et annet er den nyoppnevnte landbruksministeren, Rubén Darío Lizarralde.
- Det er et stort paradoks at Santos snakker om utvikling på landet og tilbakeføring av jord til internt fordrevne samtidig som han oppnevner en tidligere president for en av landets største palmeoljebedrifter, Indupalma, til landbruksminister. Indupalma er kjent for å utnytting av arbeiderne og for samarbeid med kriminelle grupper. Dette er bare et eksempel på tvetydigheten omkring fredsprosessen og utfordringer framover, sier Bermudez.

Kryper gjennom hull i gjerdet

Payares og familien og alle andre som skal til Las Pavas må gå forbi palmeoljebedriftenes bevæpnede vakter. De har stengt av veien med ei grind, og en av dem filmer oss som kryper gjennom en liten åpning i gjerdet. En annen av vaktene er en beryktet paramilitær. På papiret er de paramilitære demobilisert i Colombia, men i virkeligheten opererer de fortsatt, gjerne på oppdrag for bedrifter og jordeiere. Innbyggerne har følt statens fravær på kroppen, i fjor var skolen i perioder uten lærer. For å komme seg til las Pavas må en kjøre båt eller motorsykkel på gjørmete veier.

Saken til bøndene i Las Pavas er kjent i Colombia fordi de har vist en enorm motstandskraft. For noen uker siden mottok de en nasjonal fredspris i Bogota og fikk personlig hilsen fra president Santos. De har fått pris, men fortsatt ingen jord.

Internt fordrevne ikke prioritet

Bermudez kritiserer regjeringen for å ikke ta de internt fordrevne på alvor, at de alltid kommer sist i køen. Under en prosent av anmeldelser fra de som er blitt tvunget til å forlate jord og hjem fører til straffeforfølgelse, ifølge Human Rights Watch. For et år siden fikk palmeoljebedriften klar beskjed om å forlate den okkuperte jorda etter en rettssak. De er der fortsatt.

- De ødelegger avlingene, dreper dyrene våre, de truer oss på livet, men vi holder fortsatt stand, sier Payares.

Det alvorlige ansiktet har dype furer, tegn etter trøtthet etter mange års kamp.

- Vi har ikke noe annet alternativ nå enn fred i Colombia. Men hver og en av oss må delta og bidra til forsoning. Freden er for oss colombianere, om vi har fred så ordner de andre problemene seg etter hvert, sier Misael Payares, som først og fremst setter sin lit til Gud. Om enn noe skadeskutt, det er også litt tro på de colombianske institusjonene igjen.