Haiti: Nødhjelp under tidspress

13 uker etter jordskjelvet ligger sammenraste bygninger nesten urørte i gatene i Haitis hovedstad Port-au-Prince. Av de rundt 1,3 millioner haitiere som mistet hjemmene sine i naturkatastrofen som rammet landet 12. januar, lever hundretusener i provisoriske teltleirer rundt omkring i hovedstaden.
En av leirene Bistandsaktuelt besøkte er satt opp på en tidligere søppelfylling i bydelen Delmas, og huser rundt 18 000 mennesker. De sanitære forholdene er elendige. Hele leiren deler noen få latriner, og stanken fra søppelet er betydelig, selv om det bare er et forvarsel om hva som er i vente når regntiden starter.

Tør ikke gå på do

I et blikkskur sitter Die Estue og vugger vesle Raphile. Begge overlevde jordskjelvet på mirakuløst vis, men flere av deres familiemedlemmer døde. Onkelen Elie Diau bruker dagene til å lete etter materialer for å bygge et bedre sted å bo.
– Jeg prøver å rydde opp på tomten min som ligger ovenfor leiren, slik at vi kan flytte tilbake. Det er umulig for oss å bo her når regnet kommer, sier han.
Selv om de sanitære forholdene er mest prekære, er det også et stort behov for å skape trygghet for dem som bor i leiren, særlig for de unge kvinnene. Det er dårlig med belysning, og flere tilfeller av vold gjør at kvinnene ikke tør oppsøke latrinene etter mørkets frembrudd.

Fremskritt

Ifølge Dan Baker, koordinator for FNs humanitære arbeid på Haiti, har det vært betydelige framskritt i hjelpearbeidet den siste tiden. Over 80 prosent av befolkningen har fått midlertidige telt, behovet for vann og mat blir i stor grad møtt, og arbeidet med å forbedre de sanitære forholdene er i gang.
Den største utfordringen nå er regntiden som normalt kommer i slutten av april. Mange av de midlertidige teltene folk bor i vil ikke være i stand til å holde vannet unna, og FN forventer flommer og epidemier. Minst 150 000 mennesker må flyttes så fort som mulig, noen tilbake til sine gamle boliger, andre til vertsfamilier. Men mange nekter.
– Folk er redde, og stoler ikke på at husene er trygge, selv om de er sjekket. Samtidig har mange landeiere økt husleien slik at folk ikke lenger er i stand til å betale for boligene sine. Husene mangler fortsatt elektrisitet og vann, noe de fleste har tilgang til i teltleirene, sier Baker.
Ifølge FNs beregninger er minst 7500 personer i akutt fare og må flyttes ut av Port-au-Prince så fort som mulig. Regjeringen har skaffet et område nord for byen, og flyttingen skulle etter planen starte forrige lørdag.
– Familiene må reise frivillig, noe som kommer til å bli en stor utfordring. Jeg er veldig spent på hvordan dette vil gå, sier Baker.

Overgangsboliger

Ifølge leder av Det internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-forbundet i Haiti, Marcel Fortier, vil den internasjonale Røde Kors-bevegelsen bruke 350 millioner dollar på å bygge 50 000 såkalte overgangsboliger. Disse har et solid reisverk og blikktak, mens veggene kles med presenning.
På sikt kan familiene selv kle veggene med andre materialer. De vil gi tak over hodet til om lag
250 000 mennesker, men utplasseringen vil ta tid. Reglene for landrettigheter er svært kompliserte i Haiti, og store landarealer er på private hender. Den lutfattige haitianske regjeringen må betale store summer for å ekspropriere landområder. Diskusjoner og forhandlinger for å løse problemene pågår for fullt mellom Verdensbanken, regjeringen og ulike virksomheter, men så langt har det, ifølge Marcel Fortier, vært liten fremgang.
– Det internasjonale samfunnet har lagt sterkt press på regjeringen for å skaffe til veie land. Men regjeringen er svært svak, og utfordringene er formidable, så vi regner med at dette vil ta tid, sier han.
 

Behandler skadde

Røde Kors’ feltsykehus, som var på plass i Haitis hovedstad Port-au-Prince noen dager etter jordskjelvet 12. januar, ble etter en måneds tid flyttet til Petit Goave, to timer vest for hovedstaden. Dette er det eneste helsetilbudet til de vel 200 000 mennesker i regionen og daglig kommer det mellom 60 og 70 pasienter hit. Selv om sykehuset fortsatt behandler folk for skader etter jordskjelvet, kommer det også inn mange andre pasienter, som den åtte år gamle jenta den norske legen Lars Thure Tande behandler.
– Jenta var uheldig og falt ned fra et lasteplan på en bil og knuste albuen sin. Nå har vi rekonstruert den, sier han til Bistandsaktuelt.

Infeksjonsfare

Faren for infeksjoner er imidlertid svært stor, siden det er en formidabel utfordring å opprettholde nødvendig hygiene på feltsykehuset. Mange av pasientene er i tillegg underernærte, noe som gjør dem mindre motstandsdyktige mot infeksjoner. I verste fall vil den åtte år gamle jenta miste armen sin, noe som har vært tilfellet for svært mange av personene som ble skadet under jordskjelvet.
I det siste har sykehuset opplevd en økning i antall malariatilfeller og luftveisinfeksjoner. Det er også en del trafikk- og brannulykker. Røde Kors vil nå satse på å lære opp haitiansk helsepersonell slik at de etter hvert kan overta sykehusdriften.

Langsiktig norsk bidrag

Utviklingsminister Erik Solheim besøkte nylig Haiti sammen med generalsekretær i Norges Røde Kors Børge Brende og utenlandsleder i Kirkens Nødhjelp Anne Kristine Sydnes. Han tror Norge vil bidra på Haiti i lang tid fremover.
– På giverkonferansen i New York lovet vi å bidra med 800 millioner i tre år fremover. Men å få Haiti opp på et nivå som ligner på de andre landene i Latin-Amerika vil ta mye lengre tid. Jeg regner med at vi har startet et samarbeid som vil vare atskillige år framover, sier han til Bistandsaktuelt.