Haiti ønsker politisk stabilitet

Utviklingsminister Erik Solheim møtte tirsdag Haitis president René Préval og landets statsminister Jean-Max Bellerive i restene av det sammenbrutte presidentpalasset i Port-au-Prince. Solheim er på et tre dager langt besøk i Haiti sammen med generalsekretær i Norges Røde Kors, Børge Brende og utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp, Anne Kristin Sydnes.

Et av hovedtemaene under samtalene var behovet for politisk stabilitet – noe som på ingen måte har kjennetegnet landet verken før eller etter jordskjelvet 12. januar. Statsforvaltningen i Haiti er generelt meget svak, og statsapparatet er ytterligere svekket etter at bygningene til elleve av tretten ministerier raste sammen under skjelvet.

– Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule og har gjennomlevd årtier med politisk ustabilitet. Nå fortjener haitianere å leve i et samfunn med en økonomisk utvikling lik den andre land i Latin-Amerika opplever, sa Solheim etter møtet.

Ny grunnlov

President Préval mente det er helt essensielt å få på plass en ny grunnlov så fort som mulig, dersom man skal ha håp om å få til politisk stabilitet. Dagens grunnlov krever at det gjennomføres svært mange valg, noe som skaper unødvendig mye uro, og gjør det vanskelig å gjennomføre en langsiktig politikk. Presidenten uttrykte et sterkt ønske å gjennomføre presidentvalg, parlamentsvalg og lokalvalg i løpet av 2010, noe som kan by på store utfordringer for det hardt rammede landet.

Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) mener det er teknisk mulig å avholde valgene, men tror samtidig det vil kreve enorme forberedelser. Etter jordskjelvet har det høye antallet av omkomne og fordrevne skapt behov for en rensing av manntallet, og nye valgkort må utstedes. 

Arbeidsplasser

Statsminister Bellerive var på sin side opptatt av at det skapes arbeidsplasser til den jordskjelvrammede befolkningen, slik at økonomien i det lutfattige landet kan komme seg på fote igjen. Etter møtet utrykte han stor takknemmelighet til Norge for løftene om å støtte Haiti med 800 millioner kroner de neste fire årene.

– Norges løfter er svært sjenerøse. Vi har nå diskutert hvordan pengene kan komme det haitianske folket raskest mulig til gode, og hvordan vi kan samarbeide best mulig med de norske NGO-ene i Haiti, sa han.

Norsk budsjettstøtte

Etter møtet sa Solheim at Norge nå vil se på hvordan deler av den norske støtten kan gis som budsjettstøtte til den lutfattige haitianske staten gjennom flergiverfondet som vil bli opprettet i regi av Verdensbanken. Solheim frykter ikke at norske bistandsmidler vil forsvinne i lommene på korrupte politikere.

– Jeg føler meg trygg på at det er en vilje hos presidenten og en liten krets rundt ham til å gjøre en virkelig innsats for å få landet på fote igjen. Men vi må ikke være naive. Vi må ha gode systemer for hvordan dette skal gjøres, og den norske støtten vil i all hovedsak gå via flergiverfondet i regi av Verdensbanken, sier han.

Etter møtet i presidentpallasset møtte Solheim representanter fra opposisjonen på Haiti. De stilte seg svært kritisk til den sittende presidenten, som de mener har vært alt for lite synlig i offentligheten etter jordskjelvet. De frykter at valgene vil bli gjennomført uten at opposisjonen får reelle muligheter til å vinne frem, og har ingen tillit til valgkommisjonen i Haiti som de mener er notorisk partisk siden medlemmene utpekes av presidenten selv.