Heller brannmenn enn katolske prester

Brannmenn er helter, ikke bare i jordskjelvrammede Chile, men i hele Latin-Amerika. I mange av landene er brannmennene frivillige som redder liv på fritida. Og til tross for knappe ressurser er brannvesenet den institusjonen som nyter størst tillit i befolkningen. Forklaringen ligger trolig i fravær av korrupsjon.

Ifølge brannsjefen i den chilenske byen Constitución, som ble rammet hardt av jordskjelvet i slutten av februar, er brannkorpset den eneste institusjonen som fungerte under katastrofen. Uansett om det stemmer eller ikke, er mange latinamerikanere enige i at brannvesenet er den best fungerende institusjonen. Ifølge Latinobarometro har 75 prosent av latinamerikanerne tillit til brannvesenet. Ingen andre institusjoner nyter så stor tillit, selv ikke den katolske kirken. Regjeringen og politiet havner på knapt førti prosent og de politiske partiene skårer enda lavere.

Statsviteren Milda Rivarola tror årsaken kan være at brannvesenet betraktes som ukorrupt.

- I mange land arbeider jo brannkorpset helt frivillig. De er ikke trukket inn i korrupsjonsskandaler på samme måte som for eksempel politiet, sier hun.

Stor innsats

Mens politiet har rykte for å ta betalt for sine ”tjenester” i de fleste latinamerikanske landene, risikerer brannmennene livet helt gratis. I Chile må de til og med betale en del av utstyret sitt selv. Etter jordskjelvet i februar har Chiles frivillige brannmenn lett etter overlevende under sammenraste bygninger. De har slukket branner i hus som har begynt å brenne, brutt opp heiser som har stoppet på grunn av strømbrudd, og de har reddet sjåfører ut av sammenklemte biler. Alt gratis.

- De har gjort en fantastisk jobb under jordskjelvkatastrofen og de har virkelig ofret seg, sier chileneren Jorge Campusano, som har sett dem i arbeid de siste ukene.

Caterine Bonnemaison fra Santiago er helt enig.

- Brannvesenet er en av de institusjonene som fungerer best i Chile, sier hun.

Flere av dem hjalp til under jordskjelvkatastrofen på Haiti. I Chile har de arbeidet i ett siden jordskjelvnatta.

- Under jordskjelvet arbeidet vi hele natta med å redde mennesker som satt innestengt i biler og heiser, forteller brannmannen Diego Lyón, som arbeider i Santiago.

- Vi visste aldri hva som ventet oss når vi kom fram til en redningsplass, og hvert femte minutt kom det inn en ny alarm.

Han forteller om en familie som satt inneklemt i en bil og mange mennesker som hadde blitt stående fast i heiser. Hele tiden kom det inn nye alarmer om mennesker som trengte hjelp. Diego er ikke forundret over at brannmennene har et godt rykte.

- Vi risikerer livet for mennesker som vi ikke kjenner, uten å få betaling, sier han.

- I utlandet får brannmenn lønn, men vi har normale liv med vanlige jobber hele dagen. Til tross for det rykker vi ut midt på natta for å slukke en brann eller begynne redningsarbeid etter et jordskjelv.

Verdens mest katolske kontinent

Chile etablerte det første frivillige brannkorpset i Valparaiso i 1951. Fra begynnelsen av besto korpsene av en liberal elite med forretningsfolk og gruveeiere som så på det å slukke branner som en æressak. Til tross for at oppgaven i dag også omfatter jordskjelv og flom, fortsetter tradisjonen med frivillige brannmenn, ikke bare i Chile, men også i mange andre land i Latin-Amerika. Paradoksalt nok kan det være forklaringen på deres gode omdømme.

- Brannvesenet er en helt åpen organisasjon som ikke er blitt svertet av korrupsjon, sier brannmannen Christian Gonzales, som har vært med på redningsarbeidet etter katastrofen i Chile.

- Vi har jo knapt noen mulighet til å være korrupte. Vi er jo alle frivillige.

Selv ikke den katolske kirken nyter så stor tillit på verdens mest katolske kontinent.

- Kirken kan gi psykologisk støtte, men vi går direkte inn i ilden og hjelper mennesker på en konkret måte, forklarer Diego.

- Presten kan trøste mennesker som gråter, men vi redder personer som er i ferd med å dø, fortsetter han.