Nabokjærlighet etter katastrofen

Den dominikanske regjeringens umiddelbare og massive nødhjelpsrespons har gitt dominikanerne muligheten til å vise at de faktisk i stor grad bryr seg om sin hardt prøvede nabo. Forholdet dem i mellom blir vanligvis fortalt ved at den rikere broren i øst utnytter billig og illegal haitiansk arbeidskraft, ikke anerkjenner haitianere i landet sine rettigheter og også pålegger haitianere visumplikt, noe som krever både papirer og penger de færreste haitianere besitter.

Konflikten, som historisk bunner i at det ny-selvstendige Haiti invaderte den stadig spanske kolonien mellom 1822 og 1844, har i moderne tid blitt fornyet av de to naboenes ulike utvikling som levedyktige stater, både hva gjelder økonomiske forutsetninger, sosiale forhold og demokratiske strukturer.

Raskt på plass

Men allerede morgenen etter skjelvet rystet Haiti, var flere dusin lastebiler fylt med mat, vann, medisiner og feltsykehus på vei over grensen, etter ordre fra den dominikanske regjeringen. Flere internasjonale pressebyrå, som CNN og BBC, meldte at den første og lenge eneste og forutsigbare nødhjelpen ble levert av dominikanerne. Samtidig ble det opprettet flere nødhjelpsstasjoner for jordskjelvofrene i den dominikanske grensebyen Jimaní, og lokale sykehus ble tømt for dominikanere med lettere skader, for å kunne ta i mot haitianere som har klart å ta seg ut av jordskjelvområdet.

Den dominikanske regjeringen opprettet et første nødhjelpsbudsjett på rundt 26 millioner peso, eller i overkant av 4 millioner kroner, noe som i norsk målestokk kanskje ikke høres så mye ut, men som er et betydelig beløp for en regjering hvis gjennomsnittsborger lever på 20 000 kroner i året.

I tillegg til denne nødhjelpen, til feltsykehus og ni hundre redningsarbeidere, har Santo Domingo sendt ti feltkjøkken til Port-au-Prince og syv feltkjøkken til grenseområdene. Disse produserer til sammen hundre tusen ferdigmåltider hver dag. – Hvis ikke vi hadde vært på grensa med disse kjøkkenene, ville dette vært et katastrofeområde, sier den lokalt administrerende sjefen for feltkjøkkenene i Jimaní, Ramón Jimenez, til nettavisen El Espectador. – Det er ikke sant at vi diskriminerer haitianere, tvert i mot er vi glad i dem i Den dominikanske republikk. Problemet er at det finnes politikere og andre som vil ødelegge forholdet vårt og derfor snakker om hvor mye vi hater dem.

Anerkjennelse

I dagene etter hjelpen ble satt inn, formidlet dominikansk presse en viss nøye med at det internasjonale samfunn ikke i større grad anerkjente den dominikanske nødhjelpen. FNs generalsekretær har imidlertid vært blant dem som i varmest ordelag har takket for nabolandets innsats, både den offisielle og den private. – Helt fra begynnelsen av denne krisen har den dominikanske regjeringen hjulpet sin nabo på sjenerøst og effektivt vis og det er vi meget takknemlig for, sa han under sitt besøk til Port-au-Prince.

Også den haitianske presidenten René Preval har satt pris på den enorme mobiliseringen fra andre siden av grensen og har flere ganger offentlig takket både regjeringen og dominikanerne for hjelpen.

– La oss håpe at denne ulykken i hvert fall kan føre til at våre to land kan nærme oss hverandre og starte utviklingen av et forhold som baserer seg på solidaritet og respekt, uttalte presidenten.

Norge har, gjennom norsk UD og Kirkens Nødhjelp, vært ledsager til en bilateral fredsdialog mellom Haiti og Den dominikanske republikk siden 2000.