I slutten av mars møtes sentrale aktører til en ny giverlandskonferanse for Haiti i New York. Wenche Hauge, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning, PRIO, mener det er avgjørende at det internasjonale samfunnet nå lytter til hva Haitis politiske ledere mener landet trenger.
– President René Préval har vært veldig tydelig på hva som er Haitis behov. Han mener landet må desentraliseres ved at folk flytter ut av hovedstaden, og i den forbindelse må man prioritere investeringer på landsbygda – i infrastruktur, jordbruk og helse. Dette bør verdenssamfunnet lytte til, sier hun.

83 milliarder kroner

Ifølge økonomer i Den interamerikanske utviklingsbanken kan gjenoppbyggingen av Haiti komme til å koste opp mot 83 milliarder kroner. Det gjør jordskjelvet som rammet landet 12. januar i år til den mest ødeleggende naturkatastrofen – målt i kostnad per innbygger – i moderne tid.
Hauge mener en stor del av bistandsmidlene må kanaliseres gjennom Haitis eget statsbudsjett. Det meste av bistanden går i dag til internasjonale organisasjoner og FN, mens staten er avspist med småpenger.
– Den offentlige sektor har et akutt behov for penger. Det er svært viktig at de nasjonale, demokratisk valgte lederne nå får mulighet til å bygge opp sin kapasitet, slik at de kan komme seg i førersetet. Det er helt nødvendig, dersom man ønsker en varig utvikling i landet, sier hun.

Jordbruket rasert

Myndighetene og FN har anslått at så mange som 600 000 mennesker har reist fra hovedstaden Port-au-Prince og ut på landsbygda etter skjelvet. Tallet kan snart passere én million.
– Landsbygda skriker etter investeringer. Det er avgjørende at bistanden brukes til å skape arbeidsplasser i disse områdene, sier Hauge.
Hun minner om at Haitis jordbruk, som tidligere produserte nok mat til å brødfø landets befolkning, har ligget mer eller mindre brakk siden 1980-tallet.
Da presset Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken Haiti til å gjennomføre omfattende økonomiske reformer, hvor alle importbarrierer ble fjernet. USA kunne dermed dumpe enorme mengder ris på det haitiske markedet, noe som førte til at lokale bønder gikk konkurs. Landbruket har aldri kommet seg på beina igjen etter dette.

Langsiktig, norsk satsing

Miljø- og utviklingsminster Erik Solheim lovet nylig at Norge vil meisle ut en langsiktig strategi for sitt samarbeid med Haiti. På en pressekonferanse i januar sa han at Norge vil bygge videre på Petter Skauens freds- og forsoningsarbeid, og satse på mat, beskyttelse av kvinner og barn og statsbygging. Den endelige strategien vil først være klar etter Solheims besøk på Haiti i april. Hauge mener Norge bør investere i matsikkerhet.
– Haitis jord er svært godt egnet for landbruk. Norges erfaringer med samvirkeorganisasjoner, bondeorganisasjoner og frøbanker kan derfor være svært nyttig. Norge har tidligere gode erfaringer med å støtte prosjekter rettet mot småbruk i land som Kroatia, Serbia og Bosnia, sier hun.

Statlige møller

En mulig vei kan ifølge Hauge være å bygge opp igjen statsdrevne sukker- og rismøller, som ble lagt ned kort tid etter at de ble privatisert på 1980-tallet. Det er Fafo-forsker Henriette Lunde enig i.
– Mange unge haitiere krysser i dag grensene for å jobbe på plantasjer i Den dominikanske republikk. De trakasseres og utnyttes systematisk av dominikanske arbeidsgivere, og utsetter seg for høy risiko ved å krysse grensen illegalt. Alle unge migranter jeg har snakket med har sagt at de mye heller vil jobbe på plantasjer i Haiti, dersom det var et alternativ, sier hun.
Jordbruket på Haiti består i dag av bittesmå jordlapper som det er vanskelig å livnære seg på. Da matprisene doblet seg i 2008 gikk det hardt ut over den lutfattige befolkningen. I undersøkelsen Haiti Youth Survey som Lunde gjennomførte i fjor vår, oppga 75 prosent at de ikke hadde tilgang på nok mat. Etter jordskjelvet er situasjonene betydelig forverret.

Frykter USA-styrt utvikling

Både Henriette Lunde og Wenche Hauge frykter at de store bistandsyterne USA, Canada og Frankrike vil få for stor innflytelse når giverlandene møtes i slutten av måneden for å legge strategier fremover.
USA, Den internasjonale utviklingsbanken (IDB) og FN har tidligere tatt til orde for at de ønsker å bygge ut landets frihandelssoner, som sysselsatte 25 000 haitiere i tekstil- og klesindustrien før jordskjelvet. Haiti har gjennom avtalen Hope II tollfri adgang til det amerikanske markedet på tekstilproduksjon. Men økt tekstileksport er ingen varig løsning, ifølge Lunde.
– Frieksportsonene har vært kjent for forferdelige arbeidsforhold og svært dårlige lønnsbetingelser. Forsøk på å øke minstelønnen har ført til store interne konflikter og lokale opptøyer. Samtidig har en ensidig satsing på frihandelssoner ført til en konsentrasjon av arbeidsplasser i byene, som har vært svært uheldig. Jeg tror hovedfokuset må være å skape arbeidsplasser i de rurale områdene. Ikke bare innen jordbruk, men også ved å investere i oppbygning av infrastruktur og sosiale tjenester, sier hun.

Fra vondt til verre for jordskjelvrammede Haiti

Ulykke følger ulykke på Haiti. Bare uker etter jordskjelvet ble store deler av landet rammet av flom. I tillegg skaper politisk uro og rømte gjengledere store utfordringer, ifølge Haiti-kjenner Petter Skauen.
Regntiden har kommet tidligere enn vanlig til Haiti, og flom og jordras har allerede ført til flere dødsfall.
I byen Les Cayes på Haitis sørkyst er 13 mennesker døde som følge av flom. Druknede husdyr og oversvømte veier er synet som møter tusenvis av mennesker som har flyktet sørvest fra hovedstaden Port au Prince etter jordskjelvet. Folk i dette området er vant til flommer, men ikke så tidlig på året som dette. Og orkansesongen er på trappene.

Stor smittefare

– Situasjonen er veldig alvorlig. Kraftig regn fører til at drikkevannet blir forurenset. I ruinene etter jordskjelvet ligger tusenvis av mennesker som aldri vil bli gravd frem. Smittefaren er stor, i et land hvor helsesituasjonen var dårlig lenge før jordskjelvet, sier spesialrådgiver i Kirkens Nødhjelp, Petter Skauen.
Til tross for at Haiti er et svært vanskelig samfunn å jobbe i, synes han nødhjelpsarbeidet på bakken fungerer etter forholdene bra.

Vil kaste statsministeren

Et faremoment er imidlertid uroen som i det siste har oppstått rundt statsminister Jean-Max Bellerive. En gruppe har tatt til orde for at Bellerive må trekke seg, men et nyvalg nå er ifølge Skauen det siste landet trenger.
– Folk har mistet papirene sine under jordskjelvet, og et valg vil bli svært vanskelig å gjennomføre, fastslår han.
En annen trussel landet møter kommer fra gjengledere som rømte fra fengslene etter jordskjelvet. Disse har nå organisert seg på nytt, og skaper store utfordringer blant annet i slumområdet City Soleil der Kirkens Nødhjelp har deler av sitt arbeid.
– Da disse gjenglederne ble arrestert fikk organisasjonene en viss ro til å arbeide. Nå er de tilbake igjen, og skyr ingen midler. Det er derfor svært viktig at den interne dialogen i landet gjenopptas, sier han.