Fra blodig biff til super-soya

I løpet av de siste ti årene er Argentinas produksjon av soyabønner mer enn firedoblet. Landet er i dag verdens tredje største produsent av soyabønner, etter Brasil og USA. 

I Uruguay har økningen skjedd enda raskere. Først i 2003 kom Uruguay inn på statistikken over verdens 20 største soyaprodusenter, men mellom 2003 og 2007 ble soyaproduksjonen i landet firedoblet. Det innebærer at Uruguay i dag er verdens niende største produsentland av soya. 

Også for flere andre av verdens viktigste landbruksvarer har landene i det sørlige Sør-Amerika hatt en produksjonsøkning helt i verdenstoppen. Det gjelder blant annet for mais, hvete og det tropiske kornslaget sorghum (durra). 

Det nasjonale forskningsinstituttet i Uruguay, Instituto Nacional de Investigación Agropecuaria (Inia), bekrefter tallene fra FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO. 

– De siste seks-syv årene har denne regionen i Sør-Amerika (Uruguay, Argentina, Brasil og Paraguay, red.anm.) økt basisvareproduksjonen mest i hele verden, forteller fungerende direktør Jorge Sawchik, agronom ved Inia. 

Tidligere var kjøttproduksjon mer dominerende i regionen, men nå er soya på fremmarsj.

Monokultur

India driver 90 prosent av all jordbruksforskning i Uruguay, og har blant annet ansvar for godkjenning av GMOer. Sawchik forteller at det totale jordbrukslandet i Uruguay er 1 million hektar jord. Av disse er 600 000 hektar soya. 

– Så og si all soya i Uruguay er genmodifisert. Mye av jorda dyrkes med flere avlinger soya hvert år. Vi er opptatte av at bøndene må praktisere vekselbruk for ikke å utarme jorda, sier Inias fungerende direktør.

Inia-sjefen ser ikke noe problem i at genmodifisert, konvensjonelt og annet jordbruk eksisterer side om side. Utfordringen ifølge Inia er måten de pengesterke kjøper jord og dyrker den uten bærekraftighet.

– Vi har sett folk som kjøper opp jorda fordi den er billig, så planter de soya i to-tre år, og så forsvinner de. Det er kun business. Det er vi kritiske til, forklarer Sawchik.

Til eget forbruk

På landet i provinsen Colonia vandrer vi blant åkrer med mais som vaier i vinden og ranke, knallgule solsikker. Her besøker vi paret Nora Armand Ugon og Norman Bellión. 

Familien driver med organisk rotasjonsjordbruk i liten skala. På nabogården finnes en privat tradisjonell frøbank hvor bønder utveksler og leverer inn frø til felles avbenyttelse og bevaring. Men den tilsynelatende landlige idyllen har en skyggeside. 

– Vi kommer nok til å måtte flytte og gi opp jorda vår her, sier Nora Armand Ugon. 

Hun og mannen Norman dyrker til eget forbruk i tillegg til at de selger noe av produksjonen. Ellers livnærer de seg på Normans bilverksted. 

De har arvet gårdenog har drevet den i 16 år. Men de regner med å måtte flytte fra jorda si i nærmeste fremtid på grunn av det de mener er press fra kommersielle selskaper som har råd til å dyrke store jordområder, og som kjøper opp fra småbøndene. Mange av de nye bøndene i området driver med genmodifisert glyfosat-tolerant soya og mais, forklarer Nora og Norman. 

Dystre utsikter

Selv har de ikke lyst til å kaste seg på GMO-bølgen som feier inn over den søramerikanske landsbygda. I stedet er de med i en gruppe av bønder som har organisert seg for å prøve å opprettholde det de mener er et sunt og bærekraftig jordbruk. 

– Men vi kan ikke klare å drive slik vi ønsker midt blant sprøytemidler og genmodifiserte frø, mener Nora og Norman. De mener fremtidsutsiktene er dystre. 

Folk av små kår

Det er ikke bare småbøndenes arbeid og eiendom som går tapt. Særlig er indianergrupper og folk av små kår utsatt, etter som de blant annet lever av tradisjonelle jordbruksmetoder.

– Natur, kulturlandskap og teknikker knyttet til gamle frøtyper forsvinner, forklarer lederen for den ikke-statlige organisasjonen Rap-Al Uruguay, Maria Carcamo, som er helt imot alle former for ikke-organisk jordbruk og som støtter småbøndene i sin kamp. Hun mener at GMOer ble snikinnført og tillatt i Uruguay uten offentlig debatt. 

– Sprøytemidlene som følger med GMOene sprøytes ut fra fly og spres ut over soyaåkrene, forteller hun. 

Organisasjonen mener at boligområder blir forurenset av glyfosat, noe som antas å være svært helseskadelig.

Resistens

I Uruguay er det brunt og dødt rundt soyaplantene. Intet ugress som ødelegger for avlingene. I Argentina derimot, hvor soya og andre genmodifiserte sorter er enda mer utbredt enn i Uruguay, ser enkelte typer ugress ut til å begynne å utvikle resistens mot sprøytemiddelet glyfosat, og soyaen blir utfordret av uvelkomne vekster.

Forsker ved Universitetet i Buenos Aires, Walter Pengue, mener at jordbruksmodellen i dagens Argentina er i ferd med å ødelegge store deler av den fruktbare jorda. Pengue mener at intensiveringen i jordbruket er et problem.

– Man dyrker større områder, bruker flere maskiner, og færre folk. Utviklingen går mot monokulturproduksjon, forteller Pengue. 

– Hvis du dyrker det samme hele tiden, får du for eksempel problemer med sykdommer på grunn av uttæring av jorda.

Ifølge Pengue er en av følgene at det brukes flere og flere liter med sprøytemidler for hver dyrket kvadratmeter hvert år. 

Markedsliberalisme

Avdelingsleder Moisés Burachik ved Bioteknologienheten i Finans- og produksjonsdepartementet i Argentina er også bekymret for sprøytemiddelresistens hos ugress, og er enig i forskeren Pengues forklaringsmodell.

– Det kommer blant annet av at man ikke har drevet rotasjonsjordbruk i tilstrekkelig grad. Vi har ellers ikke miljøproblemer eller utfordringer knyttet til bærekraftighet som skiller seg fra dem man har ved konvensjonelt jordbruk, sier byråkraten.

Han mener at det kan være at myndighetene bør regulere bruk av jord for å unngå monokultur og for høy konsentrasjon i jordbruket. 

– Men det er vanskelig i et markedsliberalt samfunn, sier Burachik.